Takk for det gamle

…og velkommen til det nye!

Så sitter man her, mellom pinnekjøttkoking, tour de ski, kaffe og tanker. Nyttårsaften gjør alltid noe med meg. Hodet koker av tanker, vemodighet og en smule forventning.
Som kjent har jeg litt problemer med å ta fram de helt store gledeshyl, den altoppslukende optimismen og en uforbeholden glede.

Man tenker på det som har vært og det som kanskje skal bli...

Putin lover å utrydde terroristene, ser jeg. Det hadde vært fint om terrorisme ble utryddet, men å tro at dette vil bli utryddet ved å fjerne terroristene er vel i en demokratisk og diplomatisk tankegang ikke helt bra… Det er merkelig hvordan noen kulturer i verden ennå ikke ser at å utrydde menneskegrupper ikke fører til fred.

Det er ikke rart det er krig i verden, sies det. Her hjemme krangles det over bagateller (sett i global målestokk), selv om de fleste mener de følger et sunt verdigrunnlag.
Innom husets fire vegger er det rimelig diplomatisk, heldigvis. Stort sett. I allefall når jeg får bestemme…

2013 har også vært et år med berg og dalbane, men likevel noe roligere siste halvåret. Vi har tatt avgjørelser som vil endre livet i familien forhåpentligvis i positiv retning.
Samtidig som sønnen får bedre bistand på veg inn i et selvstendig voksenliv tror vi at dette vil gjøre alle godt.

Kanskje vil jeg smile litt ekstra bredt utpå nyåret. Da skal jeg feire inngangen til mitt neste tiår. Om jeg aldri har vært den store optimisten, har jeg aldri sett mørkt på det å bli eldre. Med alder følger forhåpentlig både respekt og visdom..?

I kjent stil gleder jeg meg også til rydde ut jula. Jeg elsker førjulstiden, men blir fort ferdig med juletre og pynt. En av de aller første dagene i det nye året vil huset atter skinne rent og ryddig, fritt for rødt og kroppen fyller av forsiktig forventning til 2014!

Godt Nytt År!

Det blir en grønn inngang til det nye året her i omegn…

Jul

Det er en stund siden kjøkkejulebordet. Dagene har gått fort… Jeg har gått noen runder med meg selv og smakt på kameler og fått blåflekker i møte med meg selv i døra.

Men jeg HAR gjort mindre enn før. Det er ikke helt rent over alt. Ikke alle tak. Ikke alle vegger. Ikke alle skap. Men noen tak, noen vegger, noen skap. Det er litt mindre bakst. Ikke alle er helt enig, men det får så være. Man skal ikke være enig i alt. Dessuten er det meg selv jeg møter i døra. Og mine egne kameler jeg må svelge.

Jeg har blogget mindre, men tenkt like mye. Denne høsten. Det skjer ting der inne. Og der oppe. Det går ikke fort, men det hjelper. Det er godt å kjenne at ting endrer seg. At man greier å snu tanker. At man har mer kontroll på følelser. Noen ganger. At man også er betydningsfull, tross feil, mangler og utfordringer. At man greier å være der for noen. Det er viktig.

I dag er det julaften. Mine nærmeste vil være her. På en dag da alle vil hverandre vel.
Det er fint. Det blir bra. Jeg skal nyte dagen:)

God jul til deg som leser!

Kjøkkenjulebord

Det er ikke alle av oss som har en jobb som inviterer til sommeravslutning, høsttur, seminar, julelunsj eller julebord. Min venn kunstneren og jeg er av disse.
Men... Det man ikke blir servert, får man ordne selv!

I morgen går årets koseligste julebord av stabelen! Besluttet helt på tampen av dagen i dag. Avholdes fra i morgen formiddag. Hvor lenge det vil pågå er meget uvisst… Egentlig er det både sommeravslutning, årsfest, seminar og julelunsj i tillegg til kjøkkenjulebord.

Fordi, sommeravslutningen rakk vi aldri, årsfest slås sammen med bordet og seminaret tar vi underveis. Eventuelt under bordet. I år er seminartemaet festivaler. Teltfestivaler.

Det er visst det som er tingen. Min venn kunstneren og jeg var nemlig på en debattkveld her forleden. Debatten handlet om kulturbyen Trondheim, men en gjesteforeleser hadde skrvet bok om festivaler og snakket litt om dette først…

Han hadde forsket på festivaler. Så kult! Vi kikket på hverandre "har du vært på festival?" "nei!" "ikke jeg heller!" Jeg kikket videre uten å blunke og besluttet at dette måtte vi gjøre noe med.

Det passer sjelden for to mødre å dra på teltfestival. Selv om kunstneren vil hevde det motsatte. Vi er ikke alltid enige. Uansett kommer ingen av oss oss i vei. Livet kommer litt i veien hele tiden. Derfor blir det teltfestivaltema på kjøkkenjulebordet i morgen formiddag.

Ettersom ingen av oss egentlig har peiling på teltfestivaler vil vi nok få problemer med å holde oss til seminartemaet, men ettersom det sannsynligvis foregår veldig mye mellommenneskelig på festivaler får vi sikkert samtalen til å passe temaet. Og så må vel dette være et tema som det går an å le av?

I morgen skal vi le! Hun trenger det kunstneren. For i dag vasker hun kjøkkenskuffer. Og det var visst ikke mye å le av! Vi er rimelig ulike der også. Jeg smiler og vasker, hun gråter og gnikker.

Jeg trenger også å le. For jeg ler for lite. Visstnok.

Planen var å sette opp telt på stua i morgen, men jeg har ikke samvittighet til å banke teltpluggene ned i parketten… Kanskje blir det teppe over spisebordet i steden. Ingen av oss er spesielt store, så vi går fint under :) Jeg tror i allefall det blir en liten dupp der i løpet av dagen. Etter noen glass vin og mange knekkebrød.

For menyen er som vanlig: rødvin og hjemmelaget knekkebrød.
Og ja, vi pynter oss. Fest er festklær!

Gurimalla, som jeg gleder meg!

Knekkebrødene er til tørk i ovnen:)