fredag 22. mars 2013

Påskehilsen

Jeg har ikke pakket ennå. Ikke handlet heller. Påske blir det nok likevel.

Det blir ikke mer blogg før etter påske, tror jeg. Det er fint å ha forskjell på hverdager og "fridager". Det er fint å gjøre andre ting enn det man gjør til vanlig. Det er fint å ikke være så tilgjengelig, så synlig og så oppdatert. Da blir det bedre med hverdag etterpå:)

Så jeg tar herved påskefri! På tross av det jeg sa i går om gult og påskeduker ble kjøkkenbordet mitt seende slik ut i løpet av dagen i går...

Og det ble ikke så verst, med gult og gull og lysegrønne harepuser...

Hit skal jeg desverre ikke i påska i år, men minnene kan ingen ta fra meg...

Utsikten blir mer slik...

Uansett hvor du måtte tilbringe påska, hjemme eller borte, på jobb eller på hytte, alene eller i flokk; GOD PÅSKE!




torsdag 21. mars 2013

Det snører seg til

Nei ikke sekken. Sjøpåske krever ingen sekk. Kun en liten en til turbruk. Og den er i boden på hytta og venter på påskefolket.

Men mat skal man ha. Mange middager. Og litt påskegodis. Litt salt og litt søtt. Så skulle jeg kanskje investert i et nytt familiespill..? Kjøpt en quizbok..? Kryssordbok..? Har vi nok kaffe der ute? Hvordan var det med lysene igjen? Hadde jeg noen gule? Trenger vi gule da? Påskeduker? Uff, nei. Liker ikke.

Det slår meg plutselig at vi ikke skal være mer enn tre-fire personer denne påska. Det er langt under halvparten av det vi har vært på hytta i fjellet en del ganger. Uten innlagt vann og strøm. Uten bilvei. Med varepulk og vann fra elva. Oppvaskvann fra smelta snø... Sjarmerende, men litt tungvint.

Jeg husker den dagen jeg så optimistisk hadde lovt ut pannekaker og flesk etter endt skitur. 8 stk folk var sultne. Jeg tror jeg stekte i to timer. På to bluss. Stekeos...

Denne påska skal tilbringes ved sjøen. Vi kan kjøre helt fram til døra. Skru på lys og varme med en knapp. Den innkjøpte maten ligger i bilen til den kjapt og effektivt lastes over i fryseskap og kjøleskap. Jeg har Toropakker som kan omskapes til "hjemmebakst". Butikken ligger ti minutter unna og er åpen helt til onsdag ettermiddag. Så på påskeaften igjen.

Ingen ski og skisko. Ingen skismurning. Ingen svette klær som må luftes isteden for å vaskes. Jeg har vaskemaskin. Og tørkesnor på vaskerommet.

Vi er alle voksne. Alle vasker seg selv og kan smøre sin egen skive. Jeg får sove til jeg våkner. Ingen små trippende føtter som krever stell og mat, eller litt morgenkos under mors dyne... (Plutselig ble jeg litt melankolsk og kjenner at dette er fryktelig lenge siden. Savner jeg det? Ja, litt.)

Jeg kan plukke gåsunger, pynte med orange lys og fine servietter. Putte litt påskegodt i påskeegget min svigersønn forærte oss ei påske for et par år siden. Da blir det påskestemning!

Jeg kjenner jeg gleder meg :) Jeg trenger ikke grue for handleturen. For vi skal ikke ha så mye. Vi kan spille det spillet vi har og kryssord finner jeg i min mors gamle ukeblader. Helt sikkert noen quizer også;)

Trenger vi mer har vi hverandre.





onsdag 20. mars 2013

To kjøp med ulikt utfall

Det har blitt 20. mars. Dagene går litt fort for meg akkurat nå. Merkelig, for jeg det ikke travelt på noe vis. Jo, litt forresten. Det er påskeferie om få dager og planlegging, handling og pakking faller nok i all hovedsak på undertegnede.

Jeg gruer meg til handlelista og butikkrunden... Der jeg en gang var supereffektiv er jeg nå som en bortkommen turist på feil flyplass. Stressa og forvirra.

Noe får jeg nok kjøpt. Noe vi trenger og helt sikkert noe vi ikke trenger. Som et par av mine siste kjøp.

Bakepapir har jeg brukt i årevis. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skulle klart meg uten lenger. Særlig når jeg baker knekkebrød. Noe jeg gjør ofte. Noe som bruker å gå helt fint. Helt til sist. Jeg måtte begynne på en ny rull med bakepapir til plate nummer to. Akkurat samme type som jeg har brukt lenge. Type rimelig og grei fra Rema.

Da knekkebrødene var ferdig stekt og klar for tørking skulle jeg først ta dem av bakepapiret. Det gikk helt smertefritt - som vanlig - med den plata jeg hadde brukt siste rest av forrige rull bakepapir på. Men ABSOLUTT ikke på neste plate! Med bakepapir fra ny rull.


Jeg brukte all min tålmod, stekespade, grønnsakkniv og til slutt pinsett... Men nei. Gjett om Rema skal få besøk av bakemesteren i dag! Jeg skal ta med meg posen med knekkebrød med bakepapirlim på, vise butikksjefen og spørre om han tror dette er særlig morsomt..! Jeg holdt på å DØ av irritasjon der jeg pirket og pirket. Jeg måtte gi opp før hjerteinfarktet var et faktum.

Der har jeg vel avslørt min smule irrasjonelle hissigpropptendenser, men jeg mener likefullt at bakepapir skal være lett å fjerne! Jeg kommer garantert til å kjøpe et annet merke bakepapir etter denne opplevelsen. Jeg har en helse å ta vare på... Jeg trenger knekkebrød for å holde årene mine rene og pene.

Et mye bedre kjøp var noe jeg såvidt har nevnt i et tidligere innlegg. Jeg har litt spinkelt med øyevipper. Syns jeg selv da. De kunne godt vært noen flere, mørkere og litt tykkere. Dette kunne en nytt produkt på markedet love. Vippeserum. Lengre vipper lovte de også. Akkurat dét var ikke så nøye for meg, men at fargen på de noe lyse tuppene som allerede var der kunne få tilbake sin opprinnnelige farge, se det hadde jeg ikke noe i mot!

Bestillt på nett, utprøvd med spenning i et par måneder. Noe ustabilt regelmessig dog. Likevel, DET VIRKER! Til gangs... Jeg tror faktisk jeg må slutte med det. Jeg hadde ønske om flere vipper. Vel, jeg er ikke helt sikker. Men fargen på de jeg hadde, har blitt noe mørkere. Derfor synes de bedre uten mascara. Og det er supert på dager jeg dropper sminken :) Tykkere har de ikke blitt desverre. Det må i såfall være mikroskopisk. LENGRE derimot, dét har de blitt! Og de krøller seg. Ikke bare buer seg, nei. De krøller seg faktisk. Noe som gjør det ganske krevende å ta på mascara... De krøller seg selvsagt ikke likedan på begge øynene heller...


Et noe morgenfuktig, lettere blodskutt øye, men det får så være. Her ser dere øyevipper som snart rekker til øyebrynet. De mindere og tynnere vippene krøller seg veldig inn mot lokket...

Svært effektfullt og "vellykket" altså. Men vil jeg ha det sånn? Jeg er usikker. Jeg tror nesten jeg syns det var like enkelt med mine noe færre, spinkle og litt kortere vipper.

Det er på en måte bedre å være som man er. Det er så mye enklere.




fredag 15. mars 2013

Solkroken

Det er nesten ingenting som gjør meg så tilfreds som når sola skinner og varmer på våren - akkurat nok til at det går an å sitte i solkroken på ullpute og med pledd over lårene:) Om man da i tillegg har kaffe, litt kake, en god venn å prate med... Ja da kan egentlig verden bare gå sin skjeve og skakkjørte gang!

Praten går om alt mellom himmel og jord. Alt fra hvor punktum og komma skal stå, til om man vil bade naken i utendørs badestamper. Noe ingen av oss vil. Det er vi veldig enige om. Nakne kropper er én ting, nakne føtter noe annet... Det er nemlig så mangt.

Så snakker vi om dette med å neie, - hvorfor gjør vi ikke det lenger? Eller gjør vi? Jfr. Elisabeth
Og klemming. Hvor mye klemmer vil vi ha? Og når?

Vi snakket også om hersketeknikker, - ikke bare blant menn! Mest om kvinners teknikk i "faget", faktisk... Vi var rimelig enige i det temaet også...

- Og ikke minst om ullstrømpebukser som ikke nupper, som er mye bedre enn de som nupper etter kort tids bruk!

Store og viktige tema altså. Og jeg nøt hvert sekund!



torsdag 14. mars 2013

Kommentarfelt

Jeg liker ikke å lese kommentarfelt på artikler i nettavisene. Jeg blir lei meg, sint, kvalm og ikke minst REDD. Hva er det som får folk til å skrive ut all sin innerste eder og galle i form av slike hatkommentarer? Hva er det som får folk til å lage liksomplakater med idiotsannheter om innvandringspolitikk og legge på facebook? Hva er det som får folk til å trykke på tommelen, like og føle seg bra etterpå?

Jeg forstår det ikke. Jeg er mer redd for fremmerfrykten enn de fremmede. Jeg blir lei meg på vegne av mitt land... Hva hadde VI gjort om vi var forfulgt, sultet eller ville skape en bedre framtid for våre barn?  Søker vi ikke alle trygghet?

Sven Henriksen sier det som jeg føler det i sin blogg i dag.







onsdag 13. mars 2013

I love your blog


Denne beskjeden fikk jeg her om dagen. En glede å motta, en glede å gi videre! Jeg har takket i et tidligere innlegg og nå skal jeg gi denne hederen til fem andre som bruker tid, deler sine tanker, samt inspirerer gjennom sin blogging.

Helst ville jeg gitt hederen tilbake til både Mormors Klagemur og alle andre blogger jeg leser. De gir meg inspirasjon, støtte og guts til å fortsette med min egen blog. Blogguniverset er så mangt og det er mye jeg ikke leser. Men det jeg leser er verdt å lese! For de fleste, mener jeg :)

Jeg håper alle som leser dette tar en titt innom de jeg gir denne Award'n til, samt alle andre som står på min liste over blogger jeg leser jevnlig. Den vokser stadig ;) Jeg leser mange andre også, men mer sporadisk...

Jeg ønsker å gi denne BlogAward videre til:

Ord Over Grind Fordi hun skriver så fint om så mangt! Enten man liker å reise, liker håndarbeide, dikt... Ja, der finner du det meste. Feelgood-blogg! Følg også hennes utrolig vakre bilder på Instagram:) (ordovergrind) Liker, liker, liker!

Fru storlien Fordi hun har en herlig miks av bunadsbrodering og hverdagsliv i sin blogg. jeg ler og kjenner meg igjen. Så kan man faktisk spørre om råd for renhold av bunadsskjorter samtidig som man leser om det å ha sin egen bedrift som består i å sy bunader. Imponerende!

Innerst i veien Fordi jeg humrer og ler og nikker og blir andektig om hverandre. Hun skriver om det vi alle opplever og er opptatt av. Alvorlige saker med brodd og humor. Verdt å lese! Godt å lese :)

Serendipitycat Fordi det livet hun lever fortjener mer oppmerksomhet. Et liv med ME. I tillegg så herlig miks av neglelakk, øyenskygge og alvorlig hverdagsliv! Hun er også en av bidragsyterne i boken "Gi meg en scene", Norsk Blogghistorie. Stum av beundring :)

Sven Henriksen Fordi jeg vil ha med en mann på lista mi, men selvsagt fordi han skriver GODT, skriver litt annerledes enn oss damer, jobber med teater, musikk og tekst (og sikkert mye mer). Jeg liker måten han skriver på , temaene, brodden, at han bor langt nord i landet..! Les!

Det er mulig noen av dere har fått Award før, uten min viten, men det får så være... Jeg vil at flere skal lese disse bloggene, bli inspirert og glade/sinte/triste/berørte - whatever!

God blogging videre:) Klem fra meg!



mandag 11. mars 2013

Varium et mutabile semper femina

Dah, sjøh...  Da tenkte jeg å forfatte litt igjen. Har vært lite produktiv i det siste og jeg savner blogginga, kjenner jeg! Skrivetørke er vel noe alle forfattere (!), små og store kjennes ved;)
(De to første ordene: Trøndersk for sånn cirka "da, skjønner du" med litt trykk på, derav h tilslutt...)

Det har gått noen dager siden pakkedagen. Rørosturen gikk fint og jeg hadde husket nok. Både truser og mat. Jeg fleipet om gode kniver og radio og det kunne også godt ha blitt med i sekken. Men vi greide oss som det var. Gulvet var skjevt og utstyret kunne vært bedre, men senga var god nok og været var nydelig. Plusser man på fine turer, noen ekstra familiemedlemmer, kos på kafé, litt god vin og sjokolade til... Ja, da blir livet fint. Jeg er ikke så kravstor.

Likevel, - det kunne godt vært en sofa i leiligheten!

Det var kvinnedagen mens vi var i Bergstaden. Min bedre halvdel gratulerte meg med dagen ved frokosten den 8. mars. I et forvirret øyeblikk forsto jeg ikke hvorfor. Men kom heldigvis på det like etter jeg hadde takket. Han gikk rimelig fornøyd ut på ski etterpå.

En plakat utenfor en butikk oppfordret til kast av BH'n, - fordi man kunne få kjøpt ny til ekstra god pris. Ellers så jeg lite til tog og paroler der i byen. Det var mer fokus på Vinterspillfestival og uteliv (som i skiturer og sånt).

Det har vært blogget mye om temaet Kvinnedag i det siste. Det har også vært blogget mye om morsrollen, hvorfor vi tar de valgene vi gjør og hvorfor vi føler vi må kjempe for og også forsvare dette. Jeg kjenner jeg er litt blandet i tankene om disse temaene. Men det har også vært skrevet en del om å få lov til å ikke være enten eller. Det finnes så mange varianter. Det finnes så mange livsfaser... Jeg er litt mer der. At det ikke finnes noen oppskrift.

Les eventuelt mer om temaet her:
Lammelårtanker har samlet en haug med linker!

Alle og enhver må finne sin måte å leve livet på. Det er selvsagt synd at det altfor ofte er kvinnene som taper økonomisk. Og dette vet vi i dag. Man kan egentlig ikke skylde på andre om man velger barna framfor jobben. Fordi man vet. Og selv om man vet kan man velge noe som er mindre fordelaktig økonomisk. Så lenge man gjør det bevisst.

Det å få barn er også et valg. Livet er veldig forskjellig før og etter. Dette er det kanskje ikke alle som vet. På forhånd. Man må faktisk ordne opp selv. Planlegge og legge til rette for at hverdagen skal gå opp. Velge og velge bort. Jeg syns ikke man kan forvente at andre gjør det.

Så må man sette pris på den rollen man har, enten det er fars eller mors. Kjæresterollen får man også tid til om man ikke må rekke alt annet man rakk før. Det er mye man kan rekke en annen gang i livet. Det er helt normalt å drikke mindre vin når barna er små. Det er normalt å være ekstra trøtt. Men det går over.

Likeverd er også et hett ord. Ikke bare innen kvinnefrigjøring selvsagt, men akkurat nå tenker jeg på det. Der er valgene verre. Det er holdninger som gjelder. Der har vi et stort ansvar, vi som oppdrar neste generasjon. Jeg er i ferd med å avslutte oppdragerrrollen min, men holdningene mine betyr likevel noe, tror jeg. Også for mine voksne barn.

De har sett, opplevd og erfart, meg og sin far i vår rollefordeling... Vi har absolutt ikke gjort alt verken rett eller rettferdig, men vi har vært sånn rimelig bevisste på det vi har gjort. Og vi har nok forklart når spørsmålene haglet som verst i tenårene; "koffor gjør mamma alltid sånn og koffor gjør pappa alltid sånn..."

Når man har levd et liv sammen noen tiår er ikke alle kampene lenger så viktige. Det handler ikke alltid om rett og rettferdig heller. Det handler om praktiske og mest hensiktsmessige løsninger. Det går ikke an å være firkantet alltid.

Dette blir nok noen selvfølgeligheter og de som leser og kjenner meg tenker nok sitt. Ja, jeg kunne gjort mye annerledes. Men jeg angrer ikke.

Jeg kjenner jeg er stolt av de valgene jeg har tatt. Jeg er ikke lei meg for de pensjonspoengene jeg har mistet. Den gode lønna jeg kunne hatt, forsvat likevel ufrivillig bort i et svart hull... Men jeg har så mye annet. Som gleder meg og beriker meg. Jeg har så mange fine minner og jeg har sannsynligvis mange fine år foran meg. På tross av at jeg kanskje valgte utradisjonellt en gang. På tross av sykdom og frustrasjoner, sorg og sinne. På tross av kjønn.

Jeg er en rik kvinne.




Takk

Takk til Mormor som overrasket meg med heder og ære! Det var virkelig stas!

Det er litt skummelt å skrive blogg. Man balanserer på en måte på slakk line. Mellom det å være personlig, men ikke for privat. Mellom humor og alvor. Skrivefeil og perfekt gramatikk... Formidlingsbehov og skravling... Men det kjennes godt. Man får luftet tanker og og livet kjennes bedre.

Når man i tillegg får en liten gul lapp med "I love your blog" på, ja DA - da har jeg fått bekreftet at dette skal jeg fortsett med!

Tusen takk!

Om litt skal jeg videresende heder og ære til noen jeg kjenner fortjener det!




onsdag 6. mars 2013

Pakkedag

Kjerringa mot strømmen skal pakke igjen. Til en tur til fjellbyen Røros.

Men ikke ski. Ellers skisko. Dunjakke derimot. Jada, jeg har sett på yr.no. Et antrekk til innekos. Et til tur ut på beina. Og et til en middag på staden, kanskje... Og pysjamas. Det er minusgrader på Røros.

Det jeg pakket først var telys. Veldig viktig. Uten levende lys blir det lite kos. Tørkerull og dopapir kommer også før skismurning. Sminke definitivt før det meste. Tulipaner til bordet hadde vært fint også.

Ettersom vi leier kommer jeg på at det sikkert trengs både kaffe (livsnødvendig) og Zalo. Knekkebrød og salt. Kanskje et pledd for å ha over beina ved peisen? Må vi ta med radio, tro? Er det gode kniver der? Sengetøy leies, men hva med vin..? Nei, jeg tenkte ikke å leie det da! Men skal vi kjøpe på polet eller ta med..? Guuud, det blir mye å pakke!

Jeg kjenner hodet begynner å spinne. Jeg er virkelig spent på hva som blir med og hva som ikke blir med i sekken. Dette blir krevende for mine vrikkede tanker.

Jeg MÅ huske truser!




tirsdag 5. mars 2013

Opptur

Det er ofte ikke så mye som skal til. Bare en telefon.

Vi fikk i dag beskjed om at sønnen er innenfor i systemet igjen. Eller køen. Jeg mener helsekøen. Ikke for at han ikke er der fra før. Men nå skjer det noe. De skal faktisk gjøre noe. Henvise, heter det. Henvise både til finsk og norsk helsevesen. Tre tester, én i Finland, to på Oslos Universitetssykehus. Den første testen heter MEG, den andre PET, den tredje nevropsykologisk.

Det er en lettelse. En stor lettelse! Å vite at noe skal skje. Uansett svar. Det verste er å bare gå å vente. Uten å vite. Uten å stå i kø. I ingenmannsland. Der vil ingen være.

Jeg tillater meg å kjenne på lettelse, litt snev av lykke. På vegne av sønnen. Og oss alle.
......

Så var det formidlingstørken min. Ordene er på ferie - igjen. Men da leser jeg mer. Samler inspirasjon. Så kommer det plutselig til uttrykk en dag igjen. Forhåpentligvis.

I dag ble jeg fanget av noen andres ord. Ord skrevet av Egedenne (link dit)
Jeg er så enig i det hun skriver. Så jeg lar hennes ord bli også mine tanker i dag.

Litt sånn føles det:



søndag 3. mars 2013

Over for denne gang

Tidligere har jeg blogget om at jeg syns det kan bli litt mye ski på TV. Jeg er stolt av stjernene våre, men jeg liker at de får tøff konkurranse. Det blir kjedelig ellers.

Og så var det den spenninga da. Jeg tåler den ikke så godt. Derfor må jeg gjøre andre ting mens det står på som verst. Og jeg er litt overtroisk og tror skiskytterne våre bommer hvis jeg ser på...

Jaja, vi har alle vårt. Men jeg ER stolt altså. Av Tora, av Tarjej, Emil, Petter, Tord Asle, Eldar, Marit og resten av skijentene, Aksel, Anders og Anders, Tom og Anette.... Og da har jeg helt sikkert utelatt noen. Men jeg er dårlig på navnhusk, så ha meg unnskylt!

Men altså, jeg syns det blir fint med dager uten TV-avhengighet. For jeg er visst litt hekta jeg også. Selv om jeg går tur under femmila. (Jeg gikk under de første tre milene.) Selv om jeg lager middag mens noen skyter. Men ikke under siste skyting. Andreomgangen i hoppkonkurransen prøver jeg også å se på, særlig de siste hopperne...

Så, hva skjer nå da? Tja, det lakker mot vår. Men foreløpig er det bare snømåking utenfor her. Og løkblomstene blir få i år, for jeg glemte hele greia i høst. Dette med løkplanting, ja. Men når vårsola titter fram er jeg førstemann i solkroken! Med pledd, bok, kaffe og solbriller.

Jeg elsker denne årstiden! Ja altså, godværsdagene. Det smelter og renner, sildrer og klukker. Været er skiftende, men sola varmer når den er framme. Det er håpets årstid. Og den kommer igjen og igjen, år etter år. Det er så godt med denne vissheten. Våren svikter aldri!

Jeg har vært veldig ordløs i det siste. Strever litt med å få ned på "papiret" alt jeg går og tenker på. for det er en del. Paver f.eks. Uff. Italia og politikk. Uff. Samlivsbrudd blant kendiser. Uff.
Ja, sånne ting.

Jeg kan si bittelitt da. Om paver og Vatikanstaten og sånt. Jeg har vært der. Inne i den flotte kirka og på den gedigne plassen. Det var fint det. Vakkert og overveldende. Men resten har jeg visst lite til overs for, kjenner jeg... Pavens røde sko viser symbolikk, sies det. Og de har fine kostymer der borte. Men hvem er det de pynter seg for?

Om Italia og politikk kan jeg bare si én ting: Noen må fortelle Berlusconi at han ser ut som en plastdukkemann.

Om samlivbrudd blant kjendiser vil jeg si at jeg FORSTÅR det er en nyhet som får oss til å si "nææh?" og "uff så synd!" og andre sånne typiske utbrudd. Men ellers vil jeg helst slippe å bli så veldig lei meg på deres vegne. Jeg har nok med min hverdag. Jeg tror også dem det gjelder har det litt tøft for tiden og da kan de vel få være litt i fred..!? Jeg har faktisk eksamen i PR, men jeg har da ikke mista sunn fornuft og alt etisk gangsyn for det!

Ja, jeg tror det var alt jeg fikk ned på "papiret" for denne gang. For nå er det over. Med VM, med Tone og Aksel, med dagen og med fantasien. For denne gang.

Elvis (min aller første forelskelse) synger "In the ghetto" og det kan være en liten påminnelse om at noen stever mer enn andre her i denne verden...

http://www.youtube.com/watch?v=2Ox1Tore9nw