Himmelen

Himmelen er for alle. Det vet jeg. Bare se her:

Jeg måtte bare ut og nyte kveldshimmelen... 

Håper den blir slik mange kvelder i sommer :)

Så måtte jeg se litt på blomstene mine:

Gule georginer lyser opp!

Det gjør den gulorange begoniaen også:

Det er skrivetørke i topplokket. Men jeg er, jeg lever, jeg ser, jeg lukter, jeg opplever. Mye forskjellig. Jeg vil skrive om mye, men jeg får ikke helt tak i ordene. Da må jeg bruke sansene i stedet. Jeg øver og øver. På å være tilstede. På å ta inn opplevelsene. 

På å være. 

Det er viktig å være. Det er meditasjon. For meg. Jeg er ikke så god på å finne lotusstillingen og mantraet. Eller å ligge i ro med øynene lukket. Og kjenne kroppen mot underlaget. Jeg er ikke noe flink til å la tankene komme, for så å passere. Slappe av i kjeven. I panna. I armer og bein. 

Men jeg mediterer på mitt vis. Med å være tilstede. Med å se, lukte, høre, bevege meg. Alle tankene som kommer får bare komme. Jeg prøver å legge dem i båten som dupper så stille på innsjøen i hodet. Så prøver jeg å bevege meg litt rolig. Tenke på at den innsjøen skal være i ro. Tenke på at båten ikke må bli så full at innsjøen skvalper over.

Den innsjø-øvelsen er fin. Jeg husker på den noen ganger hver dag. Men ikke hele tiden...

Da jeg gikk amok blant tørre greiner i hagen i ettermiddag tror jeg innsjøen skrumpet litt inn. For det skvalpet nok veldig mye en stund! Håret var i allefall fullt av rusk etter at jeg hadde bøyd og strukket på legemet - litt vel mye, litt vel i rykk og napp. Blant busker og trær.

Men jeg fikk innsjøen rolig igjen da jeg kikket på himmelen. Den himmelen som rommer alle :)

Sea of love, Tom Waits

Blue skies, Tom Waits