En helt vanlig dag

Jeg må lage middag snart. For det er en helt vanlig dag. Jeg liker vanlige dager.

Men jeg liker ikke å lage middag. Det er likevel bedre når jeg vet hva jeg skal lage allerede klokka ett på formiddagen. I stedet for å begynne å grue meg klokka halv fire.

Jeg er god på mye. Litt for god faktisk. Jeg øver meg på å være dårlige på noen ting. På å svikte litt. Strengt tatt burde jeg svikta middagen. Men da svikter jeg noen jeg er glad i. Og det greier jeg ikke.

Hvis jeg hadde bodd alene hadde jeg nok bare spist korn og knekkebrød. Ost og grønnsaker. Frukt og en og annen kyllingbit mellom fiskebitene. Og litt egg. For det er det jeg liker. Jeg hater biff og tung mat. Jeg orker ikke all verdens kjøttpålegg. Jeg elsker ost. I alle former. Hvit og brun og blå. Men ikke gammelost.

Jeg bor ikke alene. Og de jeg bor sammen med liker salte ting. Og kraftige saker. Og sauser. Joda, jeg liker en og annen saus jeg og. Noen ganger passer det. Men oljer med chili eller andre gode smaker er  bedre.

Det handler ikke om å være sunn. Jeg bare liker sånn mat. Kanskje den ikke er bare sunn heller? Man leser jo så mangt ;)

Kaker er ikke sunt. Men det kan jeg spise mye av. Særlig gode ostekaker og kaker med mandler og nøtter. Sarah Bernard... Mmmm! Sjokolade er jeg også svak for...

Men jeg er vel god på å være fornuftig. Må nok innrøme det... For nå har jeg nettopp laget en stor krukke med nøtteblanding og hakket sjokolade (sånn med 86% kakao). Og det er bare bra for helsa. Sies det. Lucky me, for jeg elsker det!

Blåøyet er borte. Feiringer snart over (bare en 25 årsdag i helga).
Hverdagen, - here I come!!!
Kjøkkenet neste. Grønnsaksuppe. Det får holde.

Grågåsa, Kari Bremnes