mandag 28. oktober 2013

Perfect Day

Kjennes ikke helt sånn. På kroppen kjenner jeg at kroppen ikke vil. Musklene hyler og leddene er dårlig smurt. Det verker på rare steder og jeg lurer på hva galt jeg har gjort.

Tankene går sent og magen slår krøll.

Jeg svetter og fryser. Et blaff av alderen igjen. Jaja. Det kan jeg leve med. Jeg kan vel egentlig leve med det meste.

Det er mye verre å leve med sine barns smerter. Det gjør mye vondere enn all verdens muskel- og leddsmerter.

Jeg ser ut på den vakre høsten. Den lave solen som lyser opp som for å trøste. Lyset skjærer i øynene fordi den er lav. Som om den vil blende meg bort fra det triste.
Som om den forsøker å få lyset helt inn i hjertet.

Morgendisen driver. Den visker ut skarpe kanter og beveger seg. Endrer landskapet hele tiden. Som om den vil vise meg at intet består. Alt endres.

Jeg velger å tro på sola og disen. Jeg tror alt blir bra. Til slutt.




søndag 20. oktober 2013

Søndag 20. oktober

Søndags ettermiddager og kvelder har en tendens til å være litt lange og rolige. Det er ikke da man finner ikke på noe sprell, liksom. Da jeg var ungdom syns jeg søndagskveldene var litt vemodige. Og den følelsen henger litt i, kjenner jeg.

Men vemodsfølelsen er mer positiv nå enn for en del tiår siden. Den gangen var man utålmodig og ville at ting skulle skje. Uten sosiale medier visste man ikke hvem som var hvor og hva andre holdt på med til enhver tid. Men jeg tror at den gang som nå er disse dagene ganske like.

Søndag kveld er slutten på ei uke. Man er ferdig med alle dagene og kanskje alle gjøremålene. Man kan slappe litt av. Det er jo hviledagen... Det er lov å være litt langsom og uvirksom på en søndag.

Og det er fint.

Vi er så travle og effektive alle andre dager. Vi jobber og reiser og kokkelerer og handler og trener og de som har unger har mer enn nok i tillegg og besteforeldre passer barnebarn og går tur i skogen og trener og er på reiser og eldretreff og middelaldrende sykler Birken og jobber overtid og spiser lunsj med venninner og drikker vin med vennepar og pusser opp og reiser til Roma og og og...

Søndager er bra. Da er det lov å være litt langsom og melankolsk. Trekk pusten dypt ned i magen fem ganger og kjenn etter. Er det ikke godt med litt langsom tilstedeværelse?

Gjør det samme i morgen tidlig også. Og kjenn etter hvor du er og hvem du er.
Stopp opp, observer og anerkjenn, før du rusler videre ut i uka:)



mandag 14. oktober 2013

Roma, den evige stad...

Sies det. Og det er mye sant i det.

Det er underlig å gå rundt i Roma. I mylderet av mennesker, biler og scootere. Eldgamle ruiner, digre murhus, piazzaer, høye furutrær, vin og pasta. Inntrykk på inntrykk. Det skal oppleves og bearbeides.
Tanken på hva de fikk til for tusenvis av år siden... Å gå i Forum Romanum, oppe på Palatinohøyden, i Colosseum, - ja, det kan egentlig ikke beskrives!

Heldigvis hadde hotellet en takterasse for avslapping og refleksjon. Vi satt der hver kveld.
Og utsikten var ikke så verst heller:


St.Peterskirka i måneskinn


Du vet at du er i Roma når bilene parkerer slik...
Og bilene har rangen der i byen. Ikke stol på grønn mann!


Pantheon, 2000 år gammel.

Det var MYE å se. Og oppleve. Mange overveldende inntrykk. Og turistsesongen var overhode ikke over. Vi var ikke alene, for å si det sånn. Men vi kikket og kikket. Mest opp, i Romas eldste kirke. Pantheon er en spesiell opplevelse. Med sitt store hull (nesten 9 meter i diameter) i taket. Som lyskilde og ventil, kanskje? Uansett - det regner ikke inn... Dette hadde de altså i Roma da vi her på bjerget ennå bodde i huler!


Det er alltid veldig godt å gå inn i kirker i store byer. Det blir så stille. Og roen er følbar. Jeg tente et lys og tenkte på alle som ikke har det like godt som meg. Satt noen minutter på en trebenk og samlet tankene.


Mye vakkert. Her fra broen Ponte Sant' Angelo.


Relieffmønster på Trajansøylen. Relieffene viser keiser Trajans seire. 


Jeg liker veldig godt furutrærne i Roma:) Rett bak treet sees Trajansøylen.

En god del av turen besto også av mat og vinopplevelser. En kveld med vinsmaking hos Enoteca Wine Bar var en fin og trivelig avveksling fra all arkitektur og historie. Etter dette håper jeg at Norge begynner å importere mer vin fra Laziodistriktet! Vi fikk vin servert til lokale småretter og med trivelig prat med innehaver og norsk guide i tillegg, fikk vi en hyggelig kveld. Anbefaler alle andre å gjøre dette!
Om du skal til Roma, se her: http://www.con-gusto.no


Mmm, italiensk vin:)

Vi fikk også anbefalt en koselig, familiedrevet resaurant, litt bortgjemt i gaten Via Panisperma. Navnet på restauranten var Osteria La Carbonara. Etablert i 1906. 
Gamlemor gikk og passet på at kelnerne gjorde jobben sin... Der var det også lov å skrive en hilsen på veggen!


Koselig. Og NYDELIG mat!


Det ble en del mat og drikkepauser. Og det var lett å finne koselige steder å innta dette...

Etter fire døgn med timevis trasking mellom historiske steder, vinbarer og spisesteder (samt noen svippturer innom butikker) var det likevel veldig godt å komme hjem til vårt vakre land:


Der høsten bokstavelig står i brann for tiden...

Borte bra, hjemme best.





mandag 7. oktober 2013

Høstferie

Joda, det går an å ha høstferie selv om jeg ikke har noen jobb! Det er viktig å gjøre forskjell på "helg og ørk", som det heter på mitt morsmål. Jeg er nøye på hva som er hverdag og helg, ferie og "arbeidsdager".

Som sagt. Vi fant ut at vi skulle ta en liten svipptur utafor landet noen dager.
Og dette ble reisemålet:


Roma

Vi var der for 11 år siden og mista pusten opptil flere ganger daglig. Av undring, av skjønnhet, av de gamle bygninger, av maten, av alt... 
Vi var enige om at HIT ville vi tilbake. 

Vi skal rusle i de gamle gatene. I ruiner. I parker. I kirker. Se, lytte, lukte... 
Spise god mat, drikke god vin og nydelig espresso. Nyte byen og kjærligheten.
Det blir så fint:)

Det kribler i magen av forventning..! 

På tur hjem henter vi sønnen som har vært borte i snart to måneder. Vi tar ham med oss hjem, medisinfri og i bedre form enn på evigheter! Det føles ubeskrivelig godt.

Dette blir ei fin uke!



torsdag 3. oktober 2013

Lykke

Det er tema for tiden. På NRK1 blant annet. Mange har tatt den såkalte lykketesten og blitt både overrasket og skuffet. Jeg har ikke tenkt å ta denne testen.

For jeg er tilfreds. Er ikke det nok? Må man absolutt kjenne seg så lykkelig i ett og alt? Kanskje tilfredshet er lykke? Men hva er tilfredshet..? Ubetinget individuelt.

I går gikk jeg tur igjen. Jeg våknet og kjente at jeg var i form til en tur som var litt lengre. Kroppen kjentes ok. Til å være høst (jeg har allerede lagt ull i senga og flanell på dyna).
Jeg følte tifredshet over dette og samtidig over beslutningen. At været var godt gjorde selvsagt godfølelsen enda bedre.


Skyggene var lange, for sola er jo lavere. Det var kaldt i skyggen, men sola varmet da den traff ryggen. Det var litt trolsk i grunn. Nesen ble iskald og snufsete og fingrene putta jeg inni ermet. Men jeg var på tur i skogen. Tilfreds.


Så kaldt var det i skyggen!


Klorofyllet er tilfreds med årets jobb og trekker seg nå tilbake.


Så møtte jeg denne karen som var svært tilfreds med sveisen!


Da jeg gikk forbi en gammel hytte (eller var det kanskje en tidligere seter?) tenkte jeg på hvor heldige vi er i dag. Så lettvint alt er. Så tilrettelagt, så teknisk og enkelt. Vi vasker ikke klær i bekk eller balje. Vi bærer ikke vann hverken inn eller ut. Burde vi kanskje være bittelitt tilfredse over det som for oss er selvfølgeligheter? Greier vi å kjenne på litt tilfredshet, eller til og med lykke over vaskemaskina, oppvaskmaskina - for ikke å snakke om kaffemaskina?! 

Jeg kjente brått en enorm tifredshet. Samtidig som jeg nøt synet av den gamle hytta. Der hadde noen også laget et veldig fint fuglehus:


Jeg ruslet tilfreds videre. Fornøyd over å finne riktige stier og til slutt komme fram til målet, Rønningen Gård i Bymarka:


Jeg satte meg på en benk og spiste litt medbragt niste, en pose nøtter og tørka frukt. Sunt ja, men framfor alt veldig godt! Jeg kikka på klokka og kunne tilfreds konstatere at jeg holdt "skjema". Min bedre halvdel hadde stipulert tiden jeg kom til å bruke og som vanlig hadde han helt rett:)


Skogens vegg til veggteppe...


Lauglovatnet


Til og med vannliljeblader får høstfarge.

Jeg kom meg tilbake til bilen som stod ensom på parkeringsplassen. Fem minutter foran skjema! Ah, - tilfreds, ja! Så fornøyd at jeg sendte sms til min gode venninne og ymtet om kaffepause...

Hun er kunstner og kan ta pauser uten å spørre noen, men jeg må alltid spørre henne om det passer. Er hun "inni malinga" må jeg vente. Nå passet det heldigvis. En time med henne gjør dagen fin!


Vakkert!

Dette var en dag med mye tilfredshet. Så mye at det uten tvil kan kalles lykke. Jeg velger å kjenne på godfølelsen, ta den med meg, samle på turen ved å lage dette innlegget... 
Tenke at tilfredshet er godt nok.