Der er rart når været er bedre enn forventet. Personlig takler jeg det motsatte like bra, sikkert fordi jeg er en realist. For jeg er jo ikke pessimist heller! Det kan man ikke være.
Så med godværet fikk dagens planer en liten utfordring. Godvær betyr at man bør ut, ikke sant? Man bør det når det er slik man er fostret. Ut i den fine, milde septemberværet:) Hodet mitt var strålende fornøyd med beslutningen, selv om stemmen bak øret sa at jeg sikkert hadde hatt det fint i en stol på verandaen også. Realisten vet hvilken stemme som gjelder.
Der ute i skogen fikk jeg plutselig øye på noen røde bringebær! Nydelig farge og smak, - nam! Og der, noen flere... Men de smakte ikke like godt. Hm. Kanskje det hadde noe med plasseringen å gjøre? Kanskje de andre buskene var mer gjødslet av hundetiss. Nei, jeg måtte prøve noen på andre siden av stien. Nei... Ikke SÅ gode, nei. Så rusla jeg litt videre, blikket søkte stadig inn blant buskene. Der! Joda, jeg fant flere. Men smaken ville liksom ikke bli like bra som de første. Jeg tok meg stadig i og lete etter den røde fargen. Fant noe her og der og ble skuffet, gang på gang. Egentlig nesten litt irritert!
Plutselig, som fra oven: "Hallooo, det er høst, bærsesongen er over, du har bringebær i fryseren!!!"
Jeg innså at jeg nesten hadde blitt optimist der i jakten på de beste bærene.
Takker for denne bloggen - tankevekkende, i alle fall for meg som leser like mye MELLOM linjene som PÅ dem. Men for en gangs skyld er jeg ikke helt enig med deg i alt. Det er høst, javel. Men høsten har ikke kommet så langt at det er feil å gå etter bær. Tyttebæra er på sitt fineste nå.
SvarSlettOg dessuten HENDER det faktisk at gresset er grønnere på den andre siden av bekken.
Takk for at du leser mellom linjene!
SvarSlett