Stemmerett

Demokrati er jaggu krevende! Hvilken stemme skal man lytte til? Sintestemmen bak det ene øret, snillestemmen bak det andre eller magefølelsen..? I tillegg kommer brølet fra muskler og ledd, for ikke å snakke om fornuften!

I dag våkna jeg med et brak og følelsen av kaos i hode og kropp. Ja, jeg tror det var like før det brøt ut både streik og borgerkrig. Alle stemmene ropte i munnen på hverandre, "stå opp!", "sov litt lengre!", "au!", "jeg er sulten!", "opp og ta helgevasken:)"... Ok, hva er klokka, tenkte jeg. Ti. Uæh, den er ti!!! Sintestemmen tok over og kroppen spratt formelig ut av senga mens musklene brølte AU! Fornuften ba meg ta det med ro og snillestemmen snek seg inn og sa "gå og hent avisa nå, ta det litt rolig, ta en kaffe og ikke stress:)"

Jeg tusla lettere svimmel ned og tok inn avisa, håpet naboen ikke så meg. Da jeg gikk opp følte jeg meg dratt mellom badet og kjøkkenet, men endte i godstolen med avisa... Heldigvis lytta jeg etterhvert til magefølelsen som forlangte mat. Og der satt jeg, i pysjamas, med morgensveis og sovetryne... Klokka tikket og den ene stemmen sa "enn om det kommer noen og ringer på døra! Du kan ikke vise deg sånn, langt på dag!Dessuten skulle du vaske." Den andre stemmen sa "hvem i all verden skulle dukke opp nå? Støvet kan vente." Moppen begynte å stønne der ute på vaskerommet, støvsugeren raslet misfornøyd med strømkabelen... De snakker heldigvis ikke.

Sintestemmen hadde nektet meg kaffe før jeg var i klærne og med dagansikt... Jeg hører! Jeg hører dere alle! "Kan du ikke bare være litt snill med deg selv i dag da? Tusle rundt i pysjen, moppe et kvarter, ta kaffepause, lese, skrive, moppe et kvarter...?", sa snillestemmen. Jeg gikk på badet, tok på klær og ansikt. Røska med meg bademattene i det jeg gikk ut, mens sintestemmen jublet.

Jeg ba pent om kaffe og fikk det. Tok en dobbel. Snillestemmen jublet!

Fornuften ba meg ta et glass vann før jeg henta støvsugeren. Jeg gjorde som befalt, kasta jakken og satte i gang. Støvsugerposelampa lyste. "Skift pose", sa sintestemmen. "Gidder ikke", sa en annen stemme. Hva? Hvilken stemme var det? Har jeg er rampestemme også? Jo, det stemmer! Den hadde jeg glemt:) Velkommen tilbake! Støvsugerposen kan mitt livs kjærlighet skifte. Han trenger å lære det.

Moppen og støvsugeren jobbet med meg på slep, det ble rent. Sintestemmen var sånn passe fornøyd. Jeg hadde ikke tørka støv... Men denne gangen vant muskelstemmen, "det er nok nå!" Dessuten tok magefølelsen over igjen og forlangte mat. Magefølelsen er en sterk stemme og jeg våger ikke si den imot særlig ofte.

Heldigvis begynte steiketrusler og krigsfaren å blekne, snillestemmen skrudde opp volumet og ba meg sette meg ned og skrive litt. "Ok, du fortjener det:)" Sier både rampestemme, sintestemme, snillestemme, fornuft, muskler og ledd... Demokratiet hadde seiret, selv med koalisjonsregjering.

PS: Jeg har ikke støv på hjernen, jeg har støv på gulvet.