mandag 11. november 2013

Blåmandag?

Neida. Ikke akkurat det. Jeg visste bare ikke helt hva jeg skulle ha som tittel.

Jeg går rundt og kjenner meg sånn småirritert for tia. Og jeg greier ikke helt å finne årsaken. Den opprinnelige og egentlige. Derfor er jeg sånn småirritert over småting.

Som farsdager for eksempel. Ja, morsdager også! Jeg er visst ikke helt alene om det heller i følge gjestebloggeren hos Lammelåret. Føkkings unødvendige dager! Kun til for handelsstanden. Argh! blir så inni natta irritert over å tenke på at man må konstruere sånne dager for at vi skal huske på å sette pris på opphav og ektefelle. Hvilket vi burde gjøre helt av oss selv. Ofte.

Uten hjelp av handelsstanden.

Jeg syntes forøvring både mors- og farsdag var stas da jeg var lita. Da fikk jeg liste meg opp sammen med brødrene mine, koke kaffe (det var det nok strengt tatt noen andre som gjorde, men…) og servere kake som jeg ofte hadde fått pynte selv. Hele familien på fem i foreldresenga! Vi smilte og smulte, og det var liksom lov for alle var glade… Pakke var det også til mor eller far. Det var sånn stas!

Så hvorfor er jeg så irritert nå? Si det du. Kan det ha noe med at det er meg som baker kake, både til fars- og morsdag? Eller at jeg lager middag de aller fleste dagene, hele året? Vasker alles klær, hele året… Rydder, vasker hus… Nei stopp!!!

Jeg vil ikke være sånn. Jeg er ferdig med å krangle om hvem gjør ditt og hvem gjør datt. Man finner da ut at noen kriger ikke er verdt kampen. Etterhvert. Og jeg er vel egentlig der? Etter over tredve års samliv.

Med den store kjærligheten.

Det var forresten han som la opp til irritasjonen min i går. Da vi satt i bilen på veg hjem fra hytta. For at HAN skulle rekke å trene mens JEG laga middag til hele bøttebaletten. For du må ikke tro at disse voksne ungene tilbyr faren og hans fru litt assistanse på en slik dag! Hå neida! Det er jo så KOSELIG å komme hjem...

(Herregud. Hva går det egentlig av meg?)

Jo, det var det da. Han der store kjærlighetene min presterte å mene at vi TRENGER slike dager. Skal vi ikke ha NOE lengre? Ville han vite. Og han menta at da kunne vi likegodt kutte ut andre pinsedag også.

Det var da jeg omsider måtte glise litt! Ja, det er HELT i orden for meg, sa jeg. Uføre har jo fri likevel!

Mohahaha….



6 kommentarer:

  1. Ikke bare meg altså. Jippi.
    Klem :)

    SvarSlett
  2. Mohahaha... du tør å si det jeg tenker innimellom også - takk :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Velbekomme:) Bare måtte får ut litt gørr;)

      Slett
  3. Smiler, Ann Judith.

    God helg i vindblåste Trøndelagen. Hold fast!

    SvarSlett
    Svar
    1. Blåste heldigvis ikke bort:)

      Slett