mandag 20. januar 2014

Nedpå jorda igjen

Bomp! Der lå jeg. Feiringa var over. Det kan være hardt å fylle år. Ikke på grunn av årene, men en del annet.

Jeg er ikke så god på dette med feiring av meg selv. Det tror jeg flere kjenner seg igjen i. Når man vanligvis er en som planlegger, organiserer og gjennomfører blir det liksom litt feil å gjøre dette for seg selv. Jeg hadde iallefall ikke så lyst.

Men det ble ikke helt akseptert. Og det er jeg selvsagt glad for nå. For det ER jo hyggelig med litt oppmerksomhet, hyggelige hilsener og fine ord. Ja, gaver er ikke å forakte heller… Innrømmer glatt det! Jeg kosa meg i selskapene :)

Når man velger å gjøre det enkelt er det også litt enklere. Vanligvis.

Bare ikke i mitt hode. Der er det jo kaos. Så det enkle er utfordrende nok. Da tiden begynte å nærme seg ble det derfor vanskelig å ha helt bakkekontakt. Jeg pusta og pusta. Fortalte meg selv at "slapp av, det er bare en bursdag!"

Jeg fant ikke helt roen. Jeg greide ikke å skrive. Jeg prioriterte bort timene med mindfulness. Idiot som jeg er, - når det gjelder prioriteringer. Men jeg planla enkelt og gjennomførte. Med god hjelp. Mann og barn overtok og beordret meg til å sitte i ro.

For en forskjell! Å ha selskap uten å "måtte" være strikkmotor. Det rare var at de som tok ansvaret huska alt, greide alt og kom meg til og med i forkjøpet. En bragd. Faktisk. For jeg er håpløst stressa i slike sammenhenger. Tror ingen andre har oversikt og løper foran og først. Uansett.

Så dro gjestene hjem. Overnattingsbesøket gikk til sengs med beskjed om at vi "rydder i morgen"!

Da holdt jeg ikke ut lenger. Begynte å løpe. Stille i natten. Flytta bord og rydda. Moppa gulvet. Så gjensto bare søpla som måtte ut. Klokka fem om morgenen. Jeg tok på dunjakke, men beholdt innesko på. Trippet ned trappene som jeg pleier, fant rett søppeldunk, kasta, snudde meg og løp tilbake…

Som så veldig ofte før bomma jeg litt på trinnene. Nei, jeg trenger ikke alkohol innabors for å få det til. Men jeg tror kanskje alkoholen som tross alt var der gjorde sitt til valg av fallstrategi.

For et år siden brakk jeg håndleddet. DET ville jeg unngå nå. I brøkdelen av sekundet jeg rakk å "tenke" krøka jeg derfor armene innover, vred meg litt sidelengs og valgte å lande på siden. Jeg rakk faktisk å tenke at dunjakka var smart å ha på. Farten var nok likevel såpass stor at jakka ikke greide å ta av helt for støyten…

Blå hofte, øm albue, vond skulder og et skrubbsår på siden av panna.
Dagen etter: Et solid blåøye.

Det fnnes ofte en moral i historier. Denne gangen tror jeg moralen må bli at jeg må slutte å løpe ut med søpla. Jeg har tross alt nådd middagshøyden og det kan sikkert være på tide å roe tempoet?

Jeg er herved ferdigfeira og trygt nedpå jorda igjen!



Jeg "skulle jo bare" ut med litt søppel…


12 kommentarer:

  1. Fikk litt dårlig samvittighet her nå kjenner jeg siden jeg var en av overnattingsgjestene som trodde ALLE gikk og la seg med den gode ideen at vi skulle rydde dagen derpå :-) Men sånn ble det da altså ikke, skulle vel egentlig ha skjønt at du ikke klarte å legge deg med "rotet" rundt deg . Så moralen min her må bli: La aldri en 50 år gammel "ryddefrik"bli igjen alene klokken fire på natta uten å forsikre deg om at hun også går og legger seg eller hjelp henne å rydde? Vet ikke helt om det siste hadde vært noe alternativ siden 50 åringen er litt kontrollfrik.
    Gla ti d læll e da ♥♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Gla i deg óg <3 Tror jeg trengte denne blåveisen...

      Slett
  2. Den nye moralen: "La aldri en 50 år gammel "ryddefrik"bli igjen alene klokken fire på natta" kan utvides til andre år også.
    MEN .. det hadde neppe hjulpet, tror jeg.
    God bedring og husk at nå er du ikke 49 lenger *lol*.
    Klemmer på kontrollfriken :)
    En mormorklem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for forståelse! Skal prøve å huske at jeg er 50 heretter;)
      Klem:)

      Slett
  3. Nei og nei. Snakk om å lande pladask da. Høyt oppe - og for en kræsjlanding. Skal "bare" liksom. God evne til selvrefleksjon har du. Det skal du ha ;)

    God bedring ønskes deg, Ann Judith.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Elisabeth! Må jo bare tenke meg litt om etter noe sånt;)

      Slett
  4. Det blir kanskje feil å si, men bildet av øyet ditt var så bra!

    Rart hvor mye en kan rekke å tenke i løpet av et fall.
    Gratulerer med vel overstått bursdagsfeiring, den blir nok aldri glemt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk!
      Jo, det er lov å si;) Og ja, det var som om fallet gikk i slow motion, men av fargen på øyet var nok farten stor nok...

      Slett
  5. Vel overstått skulle jeg ha sagt, men det fallet.... Sånn kan det gå når det søples midt på natta.
    Kjenner meg igjen i det med å ikke ville feire meg selv. Stort sett får jeg det som jeg vil, i beskjedne former.

    Ønsker deg fine dager som "nybakt" 50-åring.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Heretter blir det feiring uten søppelkasting på natta i allefall;)

      Slett
  6. Gratulerer med dagen på etterskudd.:)

    I fjor sa jeg til kjæresten og ungene mine at gaven jeg ønsket meg, var å ikke måtte stelle i stand min egen feiring. Så de tok alt sammen. For første gang i mitt voksenliv slapp jeg ansvaret og jobben.Og det var deilig. Så den gaven ønsker jeg meg i år også. Og året etter blir jeg seksti, så da blir feiringen litt større. Da skal jeg invitere ganske mange, men gaven skal være den samme, men også å spytte i en hundrelapp eller så, slik av vi kan leie et lite lokale uten at jeg går konk. Jeg trenger ikke gaver jeg kan putte i skapet, det er viktigere for meg å få til en samling. Og så tar vi det litt forsiktig. En trenger ikke sølv på bordet og indrefilet av noe utrydnigstruet for at det skal bli spesielt. Greia er å komme sammen, voksne og barn.

    Det er kjekt å ha kontroll over ting, men jeg har begynt å tenke at kontroll noen ganger frarøver en noe også. Alt det som noen andre kunne komme med - som kanskje kunne overraske på en positiv måte, eller gi en bekreftelse på ting en ikke helt våget å tro på - risikerer en jo å miste, fordi kontrollen er det viktigste. Da blir kanskje kontrollen fort et stengsel, og ikke den åpne triumfbuen en liker å se på den som.

    Lykke til med neste feiring. Måtte den den gå inn i historien uten fysiske skader.:)

    Bjørn

    SvarSlett
  7. Hhahhaaha- jeg bare MÅTTE le :-) Selv om jeg slett ikke ønsker deg knall og fall og blåflekker her og der og blåveis så langt øyet rekker. Jeg bet meg fast i formuleringen " Da holdt jeg ikke ut lenger. Begynte å løpe. Stille i natten. " . Det går som regel bra - å gi slipp. Varm klem

    SvarSlett