Fotballfruen

…skal ikke dette handle om. Jeg har lest nok om hennes lykke og hennes tabbe.
Say no more.

Jeg skulle kanskje uansett sagt noe fornuftig om dette. Signaleffekter og virkelighetsoppfatninger, kiloer og maktdemonstrasjoner. Men nei. Da jeg startet denne bloggen var det fordi jeg skulle lufte mine vrikkede tanker. Få ryddet litt i hodet. Få noen av tankene ned på papiret og bort fra hjernecellene.

Jeg er ikke en person uten meninger. Uten politisk ståsted. Uten fordommer eller uten baktanker. Men jeg har valgt å ikke bruke bloggen som diskusjonsforum. Feigt kanskje, men bevisst. Bevisstløs er jeg nemlig ikke. Sååh.

Kanskje blir mine skriverier også derfor oppfattet som litt blodløse, litt apolitiske og uten ryggrad. Jeg kan forsikre om at jeg ikke lenger er anemisk (som i store deler av ungdommen), jeg stemmer ved hvert valg og har meninger om det meste. Sta som et esel, vil nok mange mene… Ryggrad har jeg også. Den har scoliose, men tåler MYE.

Nok om meg.

Det er slutten på november. Movember går også heldigvis mot slutten. Jeg gleder meg til å se min manns ansikt uten "konebankebart"… Jeg gleder meg til adventstid med lys og forventning. Særlig nå som både kropp og sjel har begynt å venne seg til tanken på en noe mindre stressende førjul. Jeg har i allefall tenkt den skal bli det. Mindre vask, mer kos. Mer fornuft, mindre galskap. Selv om jeg nok vil være nødt til å spise de nevnte kameler innimellom.

Vi har hatt skikkelig ruskevær i de siste dagene. All snøen som kom sist uke er borte. Men i dag regner det ikke. Det er, om ikke blått, så et svakt skinn på himmelen. Jeg gikk ut og tok et par bilder i morges, mens det var blått. De ble uklare fordi jeg zoomet, men jeg syns de kledde det…

 Den tynneste månesigden jeg har sett…

Ser du den?

 Vintermorgenlys

Dagen er ellers også litt "blury". Diffus. Rolig. Tankefull. Det har bare vært kaffe, lesing, radio og tanker så langt. Tanker om mangt. Rare tanker. Vrikkede tanker. Men det er jeg vant med. 

Jeg har så vidt begynt å pynte litt til advent også. Hengt opp stjerna, men ikke tent den! Det kan ikke skje før søndag. Satt fram et par adventlystablå. Et på kjøkkenbordet. Et på salongbordet. I år fikk sønnens egneproduserte gris oppgaven med å holde adventlysene her.

Har testa om lysene satt fast når de ble varme…

Er'n ikke koselig?

På kjøkkenbordet ser det sånn ut:   

                                                                                                  

Nok et blogginnlegg uten futt og fart, uten brodd og definitivt uten humor. Det var ikke den dagen i dag. Ikke i dag heller. Men det er vel slik de fleste dager er? For de fleste? Hvor mange går rundt og ler og serverer slagferdige meninger og vitser, diskuterer politikk og spiseforstyrrelser? Strategier og plandokument? Økonomi og budsjett? Merkeklær eller Fretex? Jeg bare spør.

Det går vel heller i planprosesser rundt innkjøp av mat og gaver, planlegging av avslutninger og julebord, brunsjer, lunsjer, frokoster i barnehager, Luciaferiring. Baking eller ikke baking. Vasking eller ikke… Diskusjoner om hvem gjør hva. Når osv…

Daglige gjøremål altså. Og joda. Man tar da opp de seriøse temaer også. Leser om dem i allefall. Eller glor på diskusjonsprogram på TV. I mens tenker vi vårt. Inni hodet. Eller serverer det rundt lunsjbordet på jobb, for de som har den muligheten. Om fotballfrua og annet.

Nå skal jeg begynne å tenke på hva jeg skal ha på meg i kveld, på vennejulebordet. Det eneste jeg vet er at det må kle de plommerøde neglene mine… 

Ryggrad altså. Og meningers mot.