Vi fikk i dag beskjed om at sønnen er innenfor i systemet igjen. Eller køen. Jeg mener helsekøen. Ikke for at han ikke er der fra før. Men nå skjer det noe. De skal faktisk gjøre noe. Henvise, heter det. Henvise både til finsk og norsk helsevesen. Tre tester, én i Finland, to på Oslos Universitetssykehus. Den første testen heter MEG, den andre PET, den tredje nevropsykologisk.
Det er en lettelse. En stor lettelse! Å vite at noe skal skje. Uansett svar. Det verste er å bare gå å vente. Uten å vite. Uten å stå i kø. I ingenmannsland. Der vil ingen være.
Jeg tillater meg å kjenne på lettelse, litt snev av lykke. På vegne av sønnen. Og oss alle.
......
Så var det formidlingstørken min. Ordene er på ferie - igjen. Men da leser jeg mer. Samler inspirasjon. Så kommer det plutselig til uttrykk en dag igjen. Forhåpentligvis.
I dag ble jeg fanget av noen andres ord. Ord skrevet av Egedenne (link dit)
Jeg er så enig i det hun skriver. Så jeg lar hennes ord bli også mine tanker i dag.
Litt sånn føles det:
Tar del i din (og hele familiens) lettelse! Godt at noe skjer. Ventevakumet er forferdelig for alle. Stort forhåpningsfullt smil til dere :-)
SvarSlettTakk:) Flyter videre på håpets stemning!
Slett