Det snører seg til

Nei ikke sekken. Sjøpåske krever ingen sekk. Kun en liten en til turbruk. Og den er i boden på hytta og venter på påskefolket.

Men mat skal man ha. Mange middager. Og litt påskegodis. Litt salt og litt søtt. Så skulle jeg kanskje investert i et nytt familiespill..? Kjøpt en quizbok..? Kryssordbok..? Har vi nok kaffe der ute? Hvordan var det med lysene igjen? Hadde jeg noen gule? Trenger vi gule da? Påskeduker? Uff, nei. Liker ikke.

Det slår meg plutselig at vi ikke skal være mer enn tre-fire personer denne påska. Det er langt under halvparten av det vi har vært på hytta i fjellet en del ganger. Uten innlagt vann og strøm. Uten bilvei. Med varepulk og vann fra elva. Oppvaskvann fra smelta snø... Sjarmerende, men litt tungvint.

Jeg husker den dagen jeg så optimistisk hadde lovt ut pannekaker og flesk etter endt skitur. 8 stk folk var sultne. Jeg tror jeg stekte i to timer. På to bluss. Stekeos...

Denne påska skal tilbringes ved sjøen. Vi kan kjøre helt fram til døra. Skru på lys og varme med en knapp. Den innkjøpte maten ligger i bilen til den kjapt og effektivt lastes over i fryseskap og kjøleskap. Jeg har Toropakker som kan omskapes til "hjemmebakst". Butikken ligger ti minutter unna og er åpen helt til onsdag ettermiddag. Så på påskeaften igjen.

Ingen ski og skisko. Ingen skismurning. Ingen svette klær som må luftes isteden for å vaskes. Jeg har vaskemaskin. Og tørkesnor på vaskerommet.

Vi er alle voksne. Alle vasker seg selv og kan smøre sin egen skive. Jeg får sove til jeg våkner. Ingen små trippende føtter som krever stell og mat, eller litt morgenkos under mors dyne... (Plutselig ble jeg litt melankolsk og kjenner at dette er fryktelig lenge siden. Savner jeg det? Ja, litt.)

Jeg kan plukke gåsunger, pynte med orange lys og fine servietter. Putte litt påskegodt i påskeegget min svigersønn forærte oss ei påske for et par år siden. Da blir det påskestemning!

Jeg kjenner jeg gleder meg :) Jeg trenger ikke grue for handleturen. For vi skal ikke ha så mye. Vi kan spille det spillet vi har og kryssord finner jeg i min mors gamle ukeblader. Helt sikkert noen quizer også;)

Trenger vi mer har vi hverandre.