Jeg er tålmodig. Veldig. Selv om det også er en sannhet med modifikasjoner. Noen vil nikke samtykkende. Noen vil riste energisk på hodet. Men sånn er det. Jeg ER tålmodig.
Jeg venter. Har venta. Har venta veldig mye. Alltid.
Derfor er jeg tålmodig. Derfor er det også både grått og blått. Tungt og lett. Som været.
I hodet som på himmelen.
Jeg kjenner likevel at alt har en ende. Dette med tålmodigheten. Strikken begynner å bli morken. Den har vært stram så lenge at jeg er stygt redd den ryker snart.
Kan noen gi meg en ny og ubrukt strikk? Trenger nok en lang en. Og ekstra sterk?
Skulle gjerne, ville gjerne, men kan ikke.
SvarSlettKan gi deg en klem :)
Mormorklem :)
Takk likevel;)
SlettKlem
Hadde jeg hatt en superstrikk skulle du fått den!
SvarSlettVarme ventetanker og en klem fra en som er altfor tålmodig, noen ganger -
Strikken er vel lagd for å holde (ut) :)
SlettUgleklem til deg:)
Kunne jeg, skulle jeg sendt avsted tålmodighet i bøtter og spann. I din retning.
SvarSlettÅ ja, ventetid kan være en diger utfordring. Noe jeg kan være skikkelig dårlig på.
Men ønsker om en god søndag skal du få. Den aksepterer, den venter ikke.
Man venner seg jo til denne ventinga!
SlettTakk for god søndag og likens!