Jeg vet det. Men jeg er meg.
Og jeg orker ikke alt jeg orket før. Jeg greier ikke være den jeg gjerne skulle vært. Problemene er mine, ikke andres. Andres problemer skjønner ikke alltid jeg heller.
Men hverdagen krever en likevel. Jeg velger med omhu hva jeg skal orke og hva jeg skal forsøke å greie. Jeg prøver å ikke gape for høyt. Etterhvert har jeg sakte, men sikkert funnet ut at om jeg ikke legger lista for høyt går det bra. Det hender jeg overrasker meg selv med å orke enda litt mer. Greie litt mer enn jeg trodde.
O'lykke! Mestringsfølelse er mat for sjelen. Likevel sniker det seg inn kommentarer fra lille djevel bak øret "det skulle da bare mangle at du ikke skulle få til både dette og mer til!
Er du sikker på at du ikke orker litt til?"
Jeg orker å gå i skogen.
Da blir man av og til våt på beina.
Uten flere frostnetter greier nok disse å bli til multer.
Her er det trygt å vokse. Noen har greid det før.
Da tar jeg kveld. Har greid nok i dag.
En liten sang til slutt, som minner om en tid da jeg orket det uendelige:
Er man smart eller dum når man klarer å lure seg selv gang på gang?
SvarSlettBare litt til er gjenkjenbart, men så er det plutselig blitt så altfor mye og man må starte på nytt igjen. Feil repeteres. Kjipt. Læring kommer langsomt.
Ja, det tar tid å bli en annen enn den man var! Tung materie. Vanskelig å lære..!
SlettJeg tror vi egentlig ikke lærer, helt.
SvarSlettVi prøver, bevares, men vil så gjerne klare sjøl, som før. Når det har blitt etterpå.
Klem på en flott fredag :)
Måtte i allefall ta det litt piano i dag;)
SlettGod fredagskveld:)
Klem
Gjenkjennelse, fra en som har "gjøre sjøl" som grunnleggende refleks.
SvarSlettDet gjelder å mestre den vanskelige kunsten å gjøre akkurat passe. Går stadig på tryne, jeg for min del.
God fredagskveld til deg, klem -
Tror vi er mange som tryner, rett som det er;)
SlettKlem tilbake:)
Hei, Ann Judit!
SvarSlettMidt i nattens mørke, "ramlet" jeg inn på denne bloggen. Tanken kom om at her var det mer å hente, og kanskje gi også. ;)
Du er nok ikke alene om "orken" og mengden. Prioriteringer er vel noe av det mest brukte i dagens samfunn. Så var det å prioritere det som er til det beste da.
Du snakker om "lista" og hvor høyt den skal legges. Det har jeg også gjort, mange ganger. Etter hvert har jeg funnet ut at jeg legger den litt høyere for hver dag som går, slik at jeg har noe å strekke meg etter. For å komme en tanke "høyere" etter hvert. Det har funket bra, for min del. Men det har nok tatt mange år før jeg har kommet dit jeg nå er. Mange år, bakker og fall - rett og slett på trynet. Kanskje ikke neste gang heller greide jeg det, men etter noen tryninger så har "høyden" blitt bare høyere og høyere.
Så var det det da hva en mener med ork, lista og det hele. Det er vel forskjeller fra person til person. Tenker jeg.
Lykke til med "orken" i morgen og dagene som kommer. Kanskje mot nye høyder også. ;) Din egen ork.
Hei og takk for at du leser! Har lest mange av dine innlegg hos felles bloggvenner og du har mye klokt å si:)
SlettJeg har i grunnen ikke noe problemer med å lege lista høyt, altfor høyt. Jeg kjemper med å ha den lavt nok, altså sånn passe. Jeg er i kategorien "flink pike" og vi har som kjent ikke magamål på det vi tror vi kan greie... Men så sier da denne kroppen vår til slutt stopp. Selv om den gjorde det for flere år siden, så forsto ikke hodet det med en gang. Derfor jobber jeg kontinuerlig med å være "sånn passe god", legge lista litt lavere enn jeg egentlig vil osv.
Når det er sagt håper jeg selvsagt at jeg blir "frisk" igjen til å greie litt mer. Men at gleden over det jeg virkelig orker overskygges av misnøyen over ikke å orke ALT. Vi er forskjellige, med ulike utfordringer - men alle kjemper på et vis samme kampen;) Godt å ha et fellesskap her i bloggverden!
Takk for omtanke:)