Denne bloggen har vel ikke avslørt det helt store politiske engasjementet så langt. Det er bevisst. Etter å ha lest dette innlegget av Snorre Valen så tenkte jeg at disse ordene likevel var fine å dele på en dag som denne:
http://www.snorrevalen.no/2013/06/11/stemmerettsjubileet-som-sovepute/
Jeg er et barn av 60-tallet som har opplevd fedre som gikk fra kun å lese avisen og klippe plenen på hjemmebane, til i tillegg å bytte bleier og vaske gulv. Selv min egen far slo til med hjemmelagde kjøttkaker på 80-tallet (han gikk ikke i 8. mars-tog, for å si det sånn).
Han tok et tak i husarbeidet også, da min mor gikk ut i arbeidslivet på slutten av syttitallet. Men klesvasken holdt han seg unna... Og min mor holdt seg langt vekk fra dekkskifte og annen mekking.
Likevel, - det var endring. Og jeg la godt merke til det!
Jeg husker også godt at retten til selvbestemt abort ble innført. Kampen hadde pågått noen år, midt i min pubertet. Jeg fikk mensen i 1975 og alt dette kom litt for nært for min del. Jeg lytta med store ører og undrende øyne til debattene (på tross av skrekken for å bli voksen. Jeg ville helst være barn en stund til). Men da det ble innført, i 1978, var jeg 14 og selvsagt FOR!
Stemmerett oppleves som en selvfølgelighet for oss i dag. I følge Valen har vi stemmerett, men makta er ikke balansert ennå. Og det er mye sant i det. Referer f.eks til en viss rettsak som ble avsluttet for ikke lenge siden. Mellom en ordfører og en ung jente.
Som en liten avrunding vil jeg balansere dette med å si at jeg ikke stemmer SV... I tillegg vil en liten historien fra hjemmebane for ca 20 år siden, nok fortelle at her i huset er maktbalansen jevnt fordelt:
Besøkende til min datter: "Hvem som er sjefen her i huset da?"
Min datter: "Pappa!"
Jeg (altså mor): "Hvem bestemmer da?"
Min datter: "Mamma!"
Jeg tror jeg tar et bittelite glass vin i kveld likevel:) Bare jeg blir ferdig med klesvasken!
Mamma leste "Sirene", mens pappa laga kjøttkaker og skifta dekk
SvarSlettMamma leste nok ikke Sirene, men tante gjorde det. Og hadde Marimekkogardiner på 70-tallet. Likevel fikk jeg skjenn av henne fordi jeg ikke satt som ei dame ved bordet... Jeg var jo guttejente (helt sant!) så jeg kunne ikke sitte som ei dame da!
SlettHerlig...kos deg med vinen.
SvarSlettGjør det akkurat nå;)
SlettSkål og så håper jeg maktbalansen er god i heimen :)
SvarSlettKlem i natten :)
Mormor
Her er maktbalansen perfekt! Jepp.
SlettSkåler ikke lengre nå. Glasset står i oppvaskmaskina.
Nattinatt:)
Nå har jeg tatt enda et skritt for å bli kjent med deg. I dag ledet du meg på tanker om min barndom, min fars kjøttkaker og bløtkake. Min mors også. Jeg ligger vel et "hakk foran" deg i år, men kjenner godt igjen denne tiden og det du beskriver.
SvarSlettEi mor som var hjemme og en far som ofte var ute med båten på reise, men alikevel var vi sammen, når det gikk an. Det finnes det da mange eksempler på i dag også, heldigvis! Men det stresset og maset alt er lagt opp til idag, skulle jeg gjerne sett hadde forandret seg en god del. Selv har jeg tid til ikke å stresse, derfor ser en vel kanskje også svakhetene bedre. :)
Fine tanker å ta med seg dette og tanker som en gjerne kan brodere enda mer på. Men da kommer vi inn på både politikk og mer til, så det får bli med dette i dag. Og en hilsen og et ønske for en fin dag fortsatt og en sommer på alle vis. Både her og der. ;)
Takk! Dagen har vært fin:) Veldig fin!
SlettHa en fin kveld:)
Jeg tok meg et glass vin jeg også, i går kveld.
SvarSlettJeg er littegrann eldre enn deg og er oppvokst med en mor som sluttet å arbeide ute da hun giftet seg. Og som aldri kom tilbake i jobb, selv ikke etter at minstemann begynte på skole. Da var hun blitt 47 år.
Hun fikk husholdningspenger av faren min gjennom hele ekteskapet. Da hun fikk sin første pensjonsutbetaling jublet hun.
Jeg derimot flyter med 68-generasjonen. Sydde meg Marimekkoskjørt og satset på utdanning. I kvinneåret 1975 var jeg russ.
Og siden har jeg vært hovedforsørger for min familie, min samboer var hjemme helt og delvis med barna. Å ja da, han har lang utdanning han også.
Opplever det som om det går et stort og viktig skille, mellom min mors og min generasjon. Kanskje vanskelig å forstå for de som vokser opp i dag?
Ble litt langt dette, men jeg falt for fristelsen til å mimre litt.
Nydelig kveld til deg -
Artig å mimre! Du skulle hørt min mor da jeg valgte å vente med høyskoleutdanning og velge å få barn først..! Det var i 1985 og fryktelig politisk ukorrekt! Men jeg hadde tenkt meg inn i helsevesenet og kroppen klikka skikkeleig for første gang da jeg var 20. Usikkerhet i forhold til valg og det faktum at min mann (jada, gifta oss unge) var ferdig siv.ing og kunne forsørge oss gjorde at vi fulgte hjertet og fikk de ungene vi ønska oss (og enda et par til;). Så min mor trodde jeg hadde blitt riv ruskende gal... Mens min far, som tok sykepleierutdanning da jeg gikk på videregående støtta meg og sa: "det er aldri for sent!" (Det ble da høyskole etterhvert også på meg..)
SlettPÅ mange vis har jeg nok vært mer gammeldags enn mange andre i min generasjon, men valgene har vært bevisste og etter hjertet. Jeg angrer ingenting :) Men jeg forstår i dag at min mor følte at hun måtte forholde seg til normer som ikke var hennnes selvvalgte...