Alene. Litt molefonken ja. Men det varte ikke lenge!
Jeg ville gå en skikkelig tur i dag. Når jeg først skulle gå alene på tur, kunne den likegodt være lang.
Vel, så veldig lang var den ikke, men ei god mil i variert terreng er nok for mine hofter.
Mot Storheia, Bymarkas høyeste topp, gikk ferden.
Været var fint. Temperaturen god og grusveien lett å gå på. Høstfargene hadde inntatt marka.
Grusveien gikk over til sti, men den var fremdeles god å ferdes på...
Jeg nøt avgjørelsen. Valget var riktig. Jeg følte meg ikke så ensom likevel.
Stien ble brattere og underlaget noe variabelt. Jeg er en skikkelig snublefot, men på slike steder går det helt fint. Møter jeg en forhøyning på asfalterte fortau derimot...
Bymarkas venner har lagt ned en formidabel jobb for at vi bymennesker skal kunne komme oss tørrskodd og rene til topps!
Jeg møtte noen på min ferd, men det var bare denne gamle kjerringa
som ville la seg avbilde.
Det var nok samme kjerring spm Espen Askeladd i sin tid møtte...
Og ferden fortsatte. Oppover.
I godværet.
Klar høstluft. Pust som kjennes helt ned i magen.
Det nærmet seg toppen. Stien ble noe bedre og utsikten bedre og bedre...
Ensomhetsfølelsen var fullstendig borte!
Toppen!
Himmelsk.
Vakkert.
Tørst. Ny pers på 52 minutter;)
Liten pause og så...
...kunne nedturen starte!
Liten rast ved Vintervannet også.
Vel hjemme. En litt lengre tur enn de daglige. Fremdeles alene, men overhode ikke ensom.
Vondt i hofta. Gnagsår og:
GODT I SJELA <3
Hei Ann Judith, midt på svarteste høstnatta!
SvarSlettHer var det bilder i massevis, som jeg godt kan like. Og liker! Inspirerende, ja så inspirerende at jeg hev meg med på tuen. Det angrer jeg ikke for.
Heller ikke for at jeg leste teksten, hvor jeg spesielt la merke til slutten. "Godt i sjela". Det gleder meg å høre, for hva gjør vel det da med litt gnagsår og hoftevondt. ;) Har en det godt der, tåler en så mye mer vondter, tror jeg.
Aller best er det jo å være fri for slikt, for vi henger jo sammen vi mennesker, fra topp til tå.
Takk for turopplevelsene, håpet, inspirasjonene og gleden du ga meg. Håper det vonde både her og der har tatt seg en lang ferie nå, eller kommer til å gjøre det snart.
Og ei riktig god helg til deg, Ann Judith!
Takk Karl! Det gjør seg med tur ut i naturen, - alltid:)
SlettHofta er bedre i dag. Nyter det så lenge det varer (så lenge temperaturer over null varer...)
Så fine bilder, av steder jeg kjenner igjen, selv om det er mange år siden jeg sist var der. Takk for gjensynet.
SvarSlettØnsker deg god helg -
Takk! Helga har gått, så jeg sier god ny uke til deg;)
SlettTakk for turen.
SvarSlettjeg har ikke vært i Bymarka på år og tider.
å er jeg ikke så ofte på de kanter, så det kan nok ha noe med det å gjøre.
Men godt i sjelen? JA.
Klem på en søndag :)
Søndagsklem tilbake!
SlettAnn Judith - takk for at du tok meg med tilbake til disse gamle traktene. Der er det leeeenge siden jeg har vært. Utsikten utover Byneset og Trondheimsfjorden er ubetalelig. Deilig å kjenne hvordan naturen og endrofiner kan gjøre gode ting i sinn og skinn. Flott at du gjør det, på tross av dine begrensninger - som jeg også forstår du har?
SvarSlett