Men vemodsfølelsen er mer positiv nå enn for en del tiår siden. Den gangen var man utålmodig og ville at ting skulle skje. Uten sosiale medier visste man ikke hvem som var hvor og hva andre holdt på med til enhver tid. Men jeg tror at den gang som nå er disse dagene ganske like.
Søndag kveld er slutten på ei uke. Man er ferdig med alle dagene og kanskje alle gjøremålene. Man kan slappe litt av. Det er jo hviledagen... Det er lov å være litt langsom og uvirksom på en søndag.
Og det er fint.
Vi er så travle og effektive alle andre dager. Vi jobber og reiser og kokkelerer og handler og trener og de som har unger har mer enn nok i tillegg og besteforeldre passer barnebarn og går tur i skogen og trener og er på reiser og eldretreff og middelaldrende sykler Birken og jobber overtid og spiser lunsj med venninner og drikker vin med vennepar og pusser opp og reiser til Roma og og og...
Søndager er bra. Da er det lov å være litt langsom og melankolsk. Trekk pusten dypt ned i magen fem ganger og kjenn etter. Er det ikke godt med litt langsom tilstedeværelse?
Gjør det samme i morgen tidlig også. Og kjenn etter hvor du er og hvem du er.
Stopp opp, observer og anerkjenn, før du rusler videre ut i uka:)
Gjenkjenner følelsen. Før. Da søndagene var uendelig lange, treige, stille …fylt med søndagsfamiliemiddager der man måtte sitte stille, spise rosenkål, stek og saus og høre på uinteressante samtaler fra gamle tanter. Mens man heller ville være med venner og finne på morsomme ting.
SvarSlettNå? Elsker jeg treige, stille, langsomme søndager. Kan ikke bli langsomme nok igrunn. Av og til har jeg søndagen min på mandag. Som i dag. Etter jobbe helg.
Mmm… jeg vil suge på karamellen lenge…
Fin mandag til deg.
Da forsto du hva jeg mente, ja:) Nyt søndagsmandagen din du!
SlettNå skal man ikke kimse ad det langsomme.
SvarSlettDet er nødvendig.
Klem :)
Absolutt, Mormor! Og det er langsomt for tiden... Tankene går nesten ikke rundt og kroppen virker ikke!
Slett