Lykke

Det er tema for tiden. På NRK1 blant annet. Mange har tatt den såkalte lykketesten og blitt både overrasket og skuffet. Jeg har ikke tenkt å ta denne testen.

For jeg er tilfreds. Er ikke det nok? Må man absolutt kjenne seg så lykkelig i ett og alt? Kanskje tilfredshet er lykke? Men hva er tilfredshet..? Ubetinget individuelt.

I går gikk jeg tur igjen. Jeg våknet og kjente at jeg var i form til en tur som var litt lengre. Kroppen kjentes ok. Til å være høst (jeg har allerede lagt ull i senga og flanell på dyna).
Jeg følte tifredshet over dette og samtidig over beslutningen. At været var godt gjorde selvsagt godfølelsen enda bedre.

Skyggene var lange, for sola er jo lavere. Det var kaldt i skyggen, men sola varmet da den traff ryggen. Det var litt trolsk i grunn. Nesen ble iskald og snufsete og fingrene putta jeg inni ermet. Men jeg var på tur i skogen. Tilfreds.

Så kaldt var det i skyggen!

Klorofyllet er tilfreds med årets jobb og trekker seg nå tilbake.

Så møtte jeg denne karen som var svært tilfreds med sveisen!

Da jeg gikk forbi en gammel hytte (eller var det kanskje en tidligere seter?) tenkte jeg på hvor heldige vi er i dag. Så lettvint alt er. Så tilrettelagt, så teknisk og enkelt. Vi vasker ikke klær i bekk eller balje. Vi bærer ikke vann hverken inn eller ut. Burde vi kanskje være bittelitt tilfredse over det som for oss er selvfølgeligheter? Greier vi å kjenne på litt tilfredshet, eller til og med lykke over vaskemaskina, oppvaskmaskina - for ikke å snakke om kaffemaskina?! 

Jeg kjente brått en enorm tifredshet. Samtidig som jeg nøt synet av den gamle hytta. Der hadde noen også laget et veldig fint fuglehus:

Jeg ruslet tilfreds videre. Fornøyd over å finne riktige stier og til slutt komme fram til målet, Rønningen Gård i Bymarka:

Jeg satte meg på en benk og spiste litt medbragt niste, en pose nøtter og tørka frukt. Sunt ja, men framfor alt veldig godt! Jeg kikka på klokka og kunne tilfreds konstatere at jeg holdt "skjema". Min bedre halvdel hadde stipulert tiden jeg kom til å bruke og som vanlig hadde han helt rett:)

Skogens vegg til veggteppe...

Lauglovatnet

Til og med vannliljeblader får høstfarge.

Jeg kom meg tilbake til bilen som stod ensom på parkeringsplassen. Fem minutter foran skjema! Ah, - tilfreds, ja! Så fornøyd at jeg sendte sms til min gode venninne og ymtet om kaffepause...

Hun er kunstner og kan ta pauser uten å spørre noen, men jeg må alltid spørre henne om det passer. Er hun "inni malinga" må jeg vente. Nå passet det heldigvis. En time med henne gjør dagen fin!

Vakkert!

Dette var en dag med mye tilfredshet. Så mye at det uten tvil kan kalles lykke. Jeg velger å kjenne på godfølelsen, ta den med meg, samle på turen ved å lage dette innlegget... 

Tenke at tilfredshet er godt nok.