onsdag 26. september 2012

Månesyk

Ser på månen i kveld. Den er så stor og blank, ikke helt full, men lyser så vakkert likevel! Jeg gikk ut og satte meg en stund for å se, føle, lytte til kveldens lyder, kjenne høstbrisen som fikk bladene til å rasle... Tenkte at "nå blir jeg nok litt månesyk"...

I dagens VG sto det at par som deler husarbeidet mellom seg har større sjangs for å bli skilt. Jeg tror ikke det er så enkelt. Jeg tror det handler mer om kommunikasjon, kjærlighet og ikke minst respekt! Vi har nok ikke delt på husarbeidet for vårt ekteskap har vart i 27 år! Det vi har delt er samtalene, følelsene for hverandre og en gjensidig respekt. Eller, vi har prøvd. For det er det man må gjøre. Man må prøve! Det er ofte vanskelig og det er klart respekten og sikkert kjærligheter blir satt på prøve når frustrasjoner går over i brøl fra den ene og komplett taushet fra den andre... Og da handler det gjerne om det vi som regel skylder på - hvem gjør hva, når og hvor mye.

Vi er skapt med to ører og én munn. Jeg tror det er et tegn på at vi bør lytte dobbelt så mye som å snakke. Jeg greier det ikke alltid. Altfor sjelden egentlig. Men jeg prøver. Respekten blir borte hvis man ikke blir hørt.

Et ekteskap er ekte arbeid. Når et annet menneske anstrenger seg for at en skal ha det bra, blir man jo glad i det mennesket. Samtaler om det vanskelige halverer bekymring og dobler respekt. Deling av sorg halverer den, deling av lykke dobler den.

Jeg mener ikke å si at dette er enkelt. Det finnes få snarveier og lite oppskrifter på et lykkelig samliv.

Jeg har selvsagt heller ikke oppskriften. Jeg bare prøver. Og jeg tror på at det går. Jeg siterer derfor Åge Aleksandersen:

"Når det bles som verst på toppan, og galskapen får rå, - ska vi hoill omkring kvarainner og vi veit det her ska gå!"




2 kommentarer:

  1. du får meg til å felle noen tårer, mamma. du skriver nydelig her <3 gla i dæ

    SvarSlett