Minner

Det var i tidlige barneår. Vi var som regel en tur til tante og onkel på Sunnmøre hver sommer.

Jeg hadde mange tanter og onkler. Men det var bare disse to som drev butikk. En spennende verden for meg. Butikken hadde alt. Kjøtt, fisk, melk, brød, broderier, kopper og kjøkkenutstyr. Litt klær, litt leker og fiskeutstyr. En ekte landhandel.

Det var alltid litt travelt for tante. Hun jobbet jo både i butikken og hjemme. Hjemme var etasjen over butikken. I et stort, gammelt hus. Med et stort loft. Det var iallefall stort da jeg var lita.

Jeg husker kveldsmåltidene der. Mye mat, og onkel som tok meg på fanget og deklamerte dikt. Det var litt uvanlig og litt flaut da, men fint å tenke på nå.

I huset bodde også mine kusiner og fettere. Min eldste kusine flyttet mens jeg ennå var så lita at jeg ikke husker hun bodde hjemme egentlig. Den andre kusinen var også noen år eldre enn meg. Hun hadde sminkesaker på rommet sitt. Hun var ungdom og jeg var barn. Jeg hadde veldig respekt for henne og turde vel knapt si noe som helst når hun var tilstede. Jeg husker min gammeltante vasket av henne sminken en gang... Min gammeltante var en streng dame som tok saken i egne hender.

Så var det den store, kule fetteren som stemte JA til EF, som det het den gangen. Dette var i 1972, jeg var bare åtte år. Men jeg forsto han var en kul fyr likevel. Slengbukse, "hangglider-snipper" på skjorta og dressjakke. Og han torde diskutere med de voksne.

Det var en fetter som var yngre enn meg også. Hele fire år yngre, så han var jo veldig liten når jeg var lita... Mine brødre lekte med ham.

Men så var det ham som var akkurat like gammel som meg. Som lo av det samme som meg, som viste meg rundt i butikken, viste meg sin storesøsters hemmelige saker i skuffene på rommet, som viste meg alle kriker og kroker i det huset jeg syntes var så stort. Vi var ofte på loftet. Det var et loft for oppbevaring og sikkert klestørk. Jeg husker ikke så godt, men jeg husker det var fryktelig spennende å være der. Og jeg var litt redd vi skulle bli innelåst...

Vi likte å gjøre de samme tingene. Vi tegnet mye, snakket mye. Var veldig på bølgelengde før vi ble tenåringer og ble for sjenerte.

De siste årene har vi hatt bedre kontakt igjen. Facebook er en fin greie i slike sammenhenger. Jeg kunne lese i øynene hans at han var glad vi hadde gjenopprettet kontakten.

Han hadde stående invitasjon hit. Jeg hadde så lyst han skulle padle havkajakk med oss. Det var hans lidenskap.

Men vi rakk det ikke. Lidenskapen tok hans liv. Det er så veldig trist...