Skapvasker

Jeg sier jeg skal sy, men vasker i stedet. Hvem prøver jeg å narre?

Da min venninne ringte og ville ha meg med på shopping/kaffe kjente jeg at jeg ikke hadde lyst. Jeg hadde belaget meg på en hjemme-alene-dag med julekreativitet. Det hadde sikkert blitt hyggelig med en venninnetur også, men magen protesterte. Hun er en så god venn at jeg kan være ærlig og snakke sant.

Hun forsto mitt behov. Jeg har sjelden huset for meg selv.

Og jeg begynte på litt julegaveproduksjon. Sydde en liten stund. Så måtte jeg kaste noe i søpla. Dermed var det gjort. Jeg så at jeg måtte vaske skapet under vasken. Jeg tok likegodt det neste også. Jeg hadde jo allerede salmiakk i bøtta!

Og et til. Og enda et. Ja, egentlig ganske mange...

Men jeg skulle jo ikke vaske kjøkkenskap!? Eller hadde underbevisstheten min tenkt at det skulle ende slik uansett? Jeg tror faktisk det. Jeg sier noe og gjør noe annet.

Så ringte hun igjen. "Hva gjør du?", spør hun. "Eeh, kremt... Jeg vasker skap", innrømmer jeg. "Da kommer jeg!", sier hun. Avslørt...

Som skapvasker.