Min minste, lille jente tar til med sine "ordentlige studier" om få dager. Etter å ha vært en tur i Australia, lukta litt på lektortanker innen engelsk, ble det jobbepauseår. Det kan være lurt å tenke seg om. Og det kan være lurt å jobbe ei stund. Oppleve at alt har sin sjarm. Eller ikke.
Så nå blir journalistdrømnmen et hakk nærmere. Et yrke som kanskje gir muligheter til reising, opplevelser andre ikke er forunt. Kreativitet i system. Tanker på papiret, eller skjermen, eller eteren på annet vis. Hvem vet? Dokumentarfilm?
Man kan bare drømme.
Sønnen skal reise bort igjen. Ta bort medisiner. Spennende. Og vanskelig. Han fleiper med at han skal på kollektiv. Som tvillingsøsteren. Det kan sikkert være greit å lage seg noen illusjoner. Som er positive:)
Høsten blir spennende.
De to store, voksne, hardtarbeidende jentene mine lever sine liv. Det er godt med voksne barn som greier alt selv. Samtidig er det litt godt når man kan få bidra med litt klem, litt råd og litt mammasnakk.
Unger er unger. Hele livet, tror jeg.
Min mor blir 70 på lørdag. I dag kjenner jeg på likheten jeg ikke ville vedkjenne meg i unge år. Kjenner på minnene fra bekymringsfrie barneår. Minnene fra frustrerte tenår. Ufarlige og normale følelser. En mor som bare var der. Støttende, men også med krav. Jeg forsto henne ikke alltid den gangen.
Nå forstår jeg så mye mer. Jeg ser at hun ikke har fått den anerkjennelsen hun fortjener. Kanskje ikke fra noen. Jeg vi bøte på dette. Det er ikke for sent.
Jeg skal klemme min mor. Rose henne. Gi av min tid. Anerkjenne hennes klokskap.
Fordi alle fortjener å bli sett. Som den man er.
Gir dere en liten sang inn i natten:
Summertime, Ella Fitzgerald, Lois Armstrong
Mamma Tingleter ;)
Det at ungene drar ut i verden er en overgang som merkes. En tror en er forberedt, men det er gjerne en illusjon. I det minste var det slik for meg. Som ensligboende med barn blir det litt tomt når en plutselig bare skal være ensligboende. Og jeg måtte gjennom en sorgreaksjon i etterkant. Samtidig kjente jeg også på at det var godt, og at det var spennende. Så det hele var litt forvirrende. Men nå, når de har etablert seg på annen kant, er det godt når de kommer hjem. Det er bare det at blir de for lenge får jeg sorgreaksjonen om igjen når de drar. Men heldigvis varer den ikke så lenge nå.:)
SvarSlettHa en fin helg.:)
Bjørn
Jeg har nok sluppet unna den verste sorgreaksjonen, men følelsen av noe ugjenkallelig er merkbar lenge. De toeldste har heldigvis valgt å bosette seg i hjembyen, men jeg tviler vel på at yngstjenta blir veldig stedbunden... Hun har litt for stor reiselyst til det. Men hvem vet? Sønnen er foreløpig ganske avhengige av å ha oss i nærheten pga sykdom, men både han og vi mener han skal i egen leilighet innen overskuelig framtid. Men DA blir det nok veldig tomt, ja... Kanskje kommer reaksjonene sterkere likevel...
SlettJeg ble sittende og tenke på da mine dro ut i livet på egne føtter.
SvarSlettMerkelig så fort tiden går. Jeg ser Bjørn skriver om sorgreaksjoner, de kommer likefullt, selv om man er to igjen i hjemmet.
Jeg tror det alltid er slik, med mødre og fedre, selv om man vet at barn skal og bør ut av redet, kommer det en liten (eller stor) sorg når det en dag er realitet.
Ta vare på deg selv og ro din mor. Jeg savner min og har gjort det lenger enn jeg liker å huske.
Klem :)
Mamman min og jeg skal reise på spaweekend om ei drøy uke (det var gaven til både henne og meg 70+50) og det blir bra:) Jeg merker et behov for å ta vare på henne i større grad enn før. Og jeg er veldig glad for å ha henne. HUn mistet sin far da hun var 17 og sin mor da hun var knapt 21. Derfor er også hun opptatt av at vi skal ta vare på hverandre:)
SlettVed å bli noen år eldre forstår man mer. Nydelige anerkjennende tanker omkring mamma´n din. Nei, det er aldri for sent, å fortelle tanker man har tenkt, men kanskje aldri sagt. Håper dagen ble god, både for jubilanten og dere andre.
SvarSlettSpennende tider for dine unge studentbarn og viktige valg videre. Mange gleder men parallelt også bekymringer. Hvis jeg teller etter forstå jeg du har fem av dem, Ann Judith? WOW! Lucky you :)
Ønsker deg fortsatt gode sensommerdager.
Jeg har "bare" fire. Mulig jeg har benevnt ungene med ulike titler slik at det forvirrer;)
SlettTre jenter og en gutt. De to yngste er tvillinger (gutt og jente). Men jeg er RIK! Det er fantastisk å få lov å være mor for fire flotte unger:)
Jeg skal skrive litt mer om dette snart... Dagene har bare rast avsted, men nå er huset tomt (bare gubben og gamla igjen) så da må det vel bli litt tid;)