Nytt kapittel

Roen har senket seg, avgjørelsen er tatt. Vi er i ferd med å skrive et nytt kapitel i livet, min livsledsager og jeg. Det føles godt!

Vi har lenge tenkt at med tiden blir 300m2 å bo på for stort for oss. Men vi har et hus som er godt å bo i. Og vi har en utsikt som er som en rekreasjon i seg selv. Og vi har ingen hast...

Likevel er det slik at når en tanke først er sådd, så er den der. Den lurer hele tiden under overflaten og man tenker, ser og observerer framtidige muligheter. Boligannonser og nye byggeprosjekt dumper stadig ned i fanget gjennom aviser og nett. Man ser, sammenligner og funderer.

Vi har vært enige om at vi skulle være kresne på beliggenhet og planløsning - om noe skulle dukke opp. Og vi har vært enige om at OM noe fristende dukket opp, skulle overveielsen være NØYE gjennomgått før en eventuell avgjørelse. Pluss- og minusskjema, dype samtaler og intet stress. Skulle det bli.

Og det ble det. Du verden for et alvor! Og for et følelseskaos! Skrekkblandet fryd og tvil om hverandre! I hele forrige uke. For selvsagt dukket muligheten opp...

Avgjørelsen ble tatt sist fredag. Alle barna er informert og noen fler. Følelsene deres er blandet, men det viktigste er at dette blir et nytt kapittel i vårt liv, sier de. Det er her,
i den nye leiligheten vi skal tilbringe "godtvoksenlivet", alenelivet og alderdommen (selv om det er evigheter til!). Vi kan kaste snøskuffa og selge gressklipperen. Vi kan gi bort alt vi ikke trenger til Fretex eller andre som måtte behøve det. Noe vil bli solgt gjennom Finn. no og noe må selvsagt bli med oss...

Jeg kjenner forventningene sildre ned ryggraden, men kjenner også litt vemod.
For selvsagt blir det annerledes. Jeg tror likevel vi vil greie å se det positive og de nye mulighetene i denne annerledesheten.

Ennå skal kose oss i huset vårt i halvannet år til. Samle på gode opplevelser og ta vare på det til nye eiere skal får muligheten til å nyte utsikten og godt plass;)

Jeg ser nok månen dit vi flytter også;)