Sier jeg som ikke har stressa en kvart centimeter på mange dager. Jeg har bare vært borte. På besøk. Fått servert middag, blitt henta og levert, fått litt vin, prata, prata, gått tur, klemt på litjguten... Kort sagt ingen grunn til noe stønn, altså.
Men så er jeg litt sliten likevel. Litt sliten av å smile, prate, komme med konstruktive og gode råd (innbiller jeg meg iallafall), være fornøyd, lytte, forstå. Spise brødskive istedenfor knekkebrød, sitte i for stor sofa, sove med for flat pute... Ja, det er ikke greit!
Men det var fint å ta tog:) Jeg liker det å suse forbi, se og bli ferdig med sted etter sted, komme videre, framover, alltid samme veg. Sitte i fred og slippe å snakke. Lese, spise litt, nippe til kaffen som NSB comfort "gir bort" fordi man betaler 90 kroner ekstra. Hvordan kan det forresten ha seg at kaffen på veg sørover var så himla mye bedre enn den på veg nordover? Sørgående tog hadde også vann, både med og uten kullsyre OG flere aviser.
Planen i morges var å spise frokosten (en påsmurt grov sak med ost), drikke vann med kullsyre og lese fredagens Dagens Næringsliv. Så skulle jeg ta kaffe til en liten firkløver litt senere.
De hadde ikke vann, de hadde ikke DN-fredag. Det ble brød med kaffe og VG. Jeg fordrar ikke å kjøpe vann, så da ble det kaffe hele turen. Det gikk greit det altså. Men planen gikk i vasken og jeg kjenner irritasjonen litt ennå, faktisk. Setet var likevel sikkert litt bedre enn hos dem som ikke hadde betalt de nitti kronene ekstra. Jeg trenger å tro det.
Dagen siger etterhvert på og jeg siger ned i sofaen. Og slik skal vel fredda'n være;) Litt sånn "pjuh"!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar