Som mine eventuelle lesere har forstått, jeg liker Tom Waits veldig godt. Og jeg har lurt litt selv på hva det er jeg fasineres sånn av.
Han har uten tvil, mener jeg, veldig gode tekster. Jeg tenker at også han har litt "vrikkede tanker" og kanskje er det det som treffer meg sånn. Musikken er også fin i mine ører. Jeg har forstått at jeg liker det som tenderer mot både blues og jazz, samtidig som noe av musikken er både rå og brutal. En miks av ballader og det jeg nevnte før, i kombinasjin med stemmen hans, - ja det rører i det dypeste i meg.
Stemmen hans er preget av levd liv, røyk og sikkert mye alkohol. Men den er vakker. Jeg liker denne typen stemmer bedre enn de fleste andre.
Tom Waits utseende betyr ingenting for musikken, men jeg ser også noe her, til tross for et nærmest skrekkinngytende ansikt innimellom... Jeg tror det handler om ærlighet.
Ærlighet i musikk, tekst, levd liv, utseende. Jeg liker ærlighet.
Skrivefeil igjen... Andre avsnitt, siste linje: kombinasjon, skal det stå: Litt for kjapp på labben når jeg legger ut!
SvarSlettAJ