Harrytur

Vi er ganske stedbundne for tiden. Slik er livet noen ganger og da må man gjøre det beste ut av minimale muligheter. Som for eksempel å dra til Åre på såkalt "Harrytur".

Mor og sønn spiste frokost og pønta seg litt. Vi skulle jo på shopping, ikke på ski. Selv om det var til Åre og det er vinterferietid. Skoletter og skinnjakke ble ansett som passende outfit for dagen.
Klokka halv elleve henta vi fader vår på jobb, - så var det raka vegen til Sverige! Magen kriblet litt. Jeg gledet meg faktisk. Harrytur har jeg bare hørt om (og egentlig fnyst av) tidligere, men når dagene er som de er mottas enhver forandring med ydmyke takk.

Ovennevnte fader ble under den verste kuldeperioden rundt jul mildt presset til å kjøpe seg en dunjakke. Siden har den ikke vært av. Han er sånn. Om en måneds tid må jeg fortelle ham at det er vår i lufta og kanskje skifter han motvillig jakke (eller håndveske som han kaller det. Han har ganske mye i lommene og det er visst veldig krevende å variere jakker). Jaja, tenkte jeg. Det blir iallefall varmt inne på systembolag og fleskebutikk... I mitt hode var skinnjakken bedre egnet.

Det tar noen timer og noen liter diesel for å komme seg til Åre, men vi var enige om at dette gjorde vi like mye for turens skyld. Vi er enige i at å kjøre SÅ langt for å handle billig vin og kjøtt kanskje ikke blir spesielt billig realistisk sett.

Da vi kom fram innså vi at Åre var større enn vi trodde. Man kunne ikke parkere hvor som helst heller. Ettersom vi ikke hadde gyldig parkeringsskive måtte vi parkere nede ved stasjonen. Dermed måtte vi går et lite stykke opp til torvet og sentrum av den lilla staden. Så det var det vi gjorde.

I mildt, men surt vær... Nedbøren ga seg heldigvis. Jeg dro jakken tettere. Hælene på skolettene var dårlig egna i glatt oppoverbakke, men jeg har da heldigvis brukbar balanse..! Fader vår kneppa dunjakka, tok på hetta og smilte bredt. Han syntes det var fantastisk! Og ikke glatt.

Vi var sultne og fant etterhvert et sted som ikke var Bar eller Afterski. En veldig koselig kafé, kombinert med delikatessebutikk. Kule møbler og sannsynligvis et ganske hipt sted. Maten var god og vi nøt stemningen.

Det var da jeg satt ved vinduet i denne kaféen jeg for alvor så at mor og sønn virkelig hadde bomma på antrekk og sko. I Åre sentrum hadde SAMTLIGE dunjakker, luer, slalomsko eller Uggs. Jo, noen Thimberlandsko var også å se. Absolutt. Men INGEN skolett med hæl. INGEN skinnjakker var å se heller. Her i Åre var det fader vår som gled inn i mengden. Noe uvant.

Jaja, fint på tur uansett. Delikatessebutikken hadde fristende hyller og den litt dyre lunsjen ble supplert med innkjøp av godt (og litt dyrt) krydder, samt fikenmarmelade. Vi var jo på shoppingtur! Harry eller ei.

Undertegnede er ingen stor shoppingguru, men har likevel noe større behov enn far og sønn. Jeg jaget dem inn på en sportsbutikk da de lettere oppgitt og noe malplasserte sto og venta mens jeg kikka på klær, ting og tang, vesker og blomster på en typisk damebutikk. Da de gikk fikk jeg øye på en bukse i en farge jeg har drømt lenge om. Mørk plomme! I tillegg snappet jeg med meg en flaskegrønn blondetopp (ja, det har jeg veldig bruk for...). Jeg tenkte at ingen av delene ville passe egentlig. Det gjør jo sjelden det når man finner noe man virkelig liker. Men jo! Tenk, begge var fine! Og begge til halv pris! Oh lykke :) Det var dagen sin det. To små poser, én med krydder og én med bukse og blondetopp. Det må være lov på en shoppingtur. Harry eller ei.

Da var far og sønns tålmod så smått over (de fant ingenting på sportsbutikken de...) og vi begynte å se etter det berømte Systembolaget. Vi fant det, visste hva vi skulle ha, betalte og lempa ut i bilen. Fornøyde med hvor mye vi hadde spart. Vi turde ikke kjøpe over kvoten, - for det første er det ikke lov og for det andre er vi ikke SÅ desperate...

Min bror er noe mer bevandret i Harryuniverset enn meg og etter en kjapp runde med sms ble det besluttet å gjøre som han sa, handle kjøtt på Storlien. Billigst og best kvalitet, må vite. Og han vet.

Coop'en på Storlien hadde det vi så etter. Men mye av kjøttet var veldig importert, fra langtvekkistan og andre land. Fårekjøttet var halal-slaktet... Skeptiske, ja. Enda vi spiser det kjøttet vi får servert når vi er ute og reiser i diverse land. Rart det der. Vi besluttet å kjøpe svensk flesk og dansk entrecote. Samt litt annet småtteri... En pakke med 100 vasketabeletter også, fordi den var ganske rimelig. Mørk sjokolade, sånn med 70% kakaoinnhold, sparte vi faktisk femti kroner på! Enda vi bare kjøpte fire stykk.

Vi var ikke de eneste kundene på denne butikken. De andres handlekurver var litt mer velfyllte enn vår... Men vi var jo ikke SÅ desperate. Selv om fader vår kom med et aldri så lite sukk da vi passerte tollen uten å bli stoppet. Kanskje tenkte han på det billige Krokodilleølet på Systembolaget.

Dermed var vår lille Harrytur over. Vi hadde nok spart en del hundrelapper på det vi kjøpte. Plusser vi på lunsjen på Åre og en middag på tur hjem, diesel og de to små posene mine, blir vel sparingen minimal.

Moralen er: Tur er fint, harry eller ei ;)