Jeg vil ikke ha vondt. Nei. Basta. Jeg blir SÅ irritert! Men jeg har slutta med å trampe i gulvet og hyle (i allefall nesten). Jeg legger meg ikke ned og spreller heller (greier ikke det akkurat nå).
Men jeg tar på meg maleklær og maler bord og stol. Sitter på vonde knær og søler i veg. For det må gå fort. Får heller legge noe under, så gulvet berger. Det er vondt, men jeg vil pensle smertene på maleflatene. Maner dem til å bli værende. Forarbeidet ble noe neglisjert, så bengalakken oppfører seg litt rart. Forarbeid er så kjedelig.
Jeg lapper heller over med et strøk til.
Høye hæler og pynteskjerf må på når jeg skal på butikken. Jeg går som ei ku på stylter. Men hever hodet og trosser hofter og andre ledd. Hadde jeg ikke hatt så vondt hadde jeg tatt på fornuftige sko.
Men jeg vil ikke! Jeg vil ikke. Jeg vil ABSOLUTT ikke høre på Smertemarta. Hun er så dum. Og slem. Jeg bryr meg ikke om henne.
I morgen skal jeg moppe gulv. Og kanskje vaske vinduer. I høye hæler, med øyeskygge og pynteskjerf.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar