Tom for ord

men proppfull av tanker.

Full av tanker om mine nærmeste. Full av tanker etter turen til Berlin. Full av tanker om hva jeg skal prioritere de neste par dagene. Full av tanker om en del andre blogger jeg leser. Full av tanker på alle tankene som surrer og surrer. Proppfull.

Liten evne til planlegging. Selv med mange blanke timer og dager. Liten evne til konstruktive gjøremål.  Selv med alle tankene om alt jeg kunne gjort. Liten evne. Mange tanker.

Kanskje er det en mening med å ha det slik? Kanskje må jeg sitte stille og tenke alle de tankene ferdig? Kanskje kommer evnen til konstruktiv planlegging og handling når jeg har sittet lenge nok og tenkt?

Imens nytes morgenlys...