Sol ute, sol inne...

Den lave vintersola skinner så ubeskrivelig vakkert der ute! Det er seks minus, rim og nydelig vintervær uten snø. Man mister rent pusten i nytelsen...

Sola skinner inne også. Og det er ikke særlig vakkert. Jeg ser hva som skjuler seg i skinnet fra stearinlys og peisflamme på kveldene. Fysj og fy! Solstrålene kommer seg så vidt gjennom skittengrå vinduer. Gulvet ser nystrødd ut, skapdørene er fulle av fett og fingermerker, samt diverse dråper som har rent nedover. Hvite lysbrytere og dørkarmer er grå der fingrene oftest rører. Støvtråder danser fra taket...

Oh my GÅDD! Hvordan skal jeg overleve denne adventstiden med armen i gips??? For uinnvidde er det nok vanskelig å forstå at dette er et av livets store prøvelser for meg. Virkelig.

Fingermerker, støv og rot krabber inn i hjernen min som en hær på tokt etter nytt land. De brøler og roter verre enn verst i tankekaoset. Jeg tar i bruk all kunnskap jeg har om selvforsvar og teknikker i bekjempelsen av denne galskapen. Men jeg er alene mot mange.

Jeg må ta fram det store fatet som skal pyntes med adventlys og pynt til helgen. Henge opp adventstjernen. Gjøre mitt ytterste for å både kose meg med prosessen og resultatet. Nistirre inn i det første lysets flamme og bestemme meg for å overleve dette også.