Det var etter at jeg kom farende hjem, i hurten og sturten, og skulle gjøre (jeg husker ikke hva) noe på kjøkknet. Så oppdaget jeg at det var kaffegrut i hele kjøkkenskapet og mannen i huset fikk seg ei skrape - igjen. For jeg antok han var synderen. Han hadde ikke tømt gruten der med vilje. Bare bomma litt på søppelbøtta... Enn det du!?
Men det er jo ALLTID JEG SOM MÅ RYDDE OG VASKE!!!!!!!!!!!!!!!
Jepp. Sikkert en trivelig hjemkomst av mor i huset. Tramp, tramp, brøle, brøle, slamre, slamre, tramp, tramp... Surpomp.
Sønnen fikk av en eller annen grunn latterkrampe. Det fikk ikke jeg. Før litt senere. Og da måtte jeg innrømme at jeg rett som det er er en surpomp. Men ellers ganske grei.
...
I dag var jeg visst atter en gang sur. I allefall mente legen vi snakket med at jeg hadde en noe "fiendtlig holdning". Fordi jeg hadde problemer med å forstå hvorfor vi for tusende gang måtte fortelle historien om min sønns sykdomsforløp - helt fra fødselen av. Han er 21 år nå. Og de har jo noe som heter journaler.
Jeg så sønnen vrenge av seg genseren i frustrasjon og svettetokt. Jeg prøvde å antyde (sikkert noe spisst) at dette kanskje sto i papirene og at ettersom det var kirugen som hadde bedt om ny vurdering for repoerasjon og han godt visste hvordan situasjonen var, - var dette forhøret litt unødvendig. Hverken min sønn eller jeg har noensinne vært nødt å forklare et epilepsianfall mer innstendig enn i dag. Likevel var det visst ikke nok. Legen henvendte seg til min sønn som svett prøvde å si at han ikke visste hvordan han skulle forklare det, det var jo andre som opplevde anfallene...
Jeg fortalte legen at det finnnes beskrivelser av anfallene både i journaler og på film. Hele seansen var vond og vanskelig. Det er ikke godt å være pasient og pårørende når vi ikke kan gi legen de svarene hun ønsker seg!
Ja, jeg ble rød på halsen og kvass i stemmen. Min sønn prøvde å være den voksne og fornuftige, forklare så godt han kunne og samtidig berolige legen med at det ikke handlet om henne personlig - mer et gjentagende system han stadig utsettes for... Legen mente hun burde skaffe oss en annen lege grunnet våre holdninger (som var fiendtlige).
Det kan vel ikke skade... Hun er den 6. legen vi forholder oss til i løpet av denne fasen med utredninger og operasjoner de siste par årene - i tillegg til fastlege, nevrolog og hjernekirurg...
Man bør være frisk og sterk for å være syk.
Og i allefall ikke sur. I allefall ikke på leger.
Nei, jeg klarer ikke å assosiere deg med en surpromp!
SvarSlettJeg tror at når du reagerer som du sier at du gjorde, så er det fullt berettiget.
Særlig dette med legenes og helsevesenets uforstand og mangel på innlevelse, forståelse og empati, er vondt å lese. Klart du må få lov til å si ifra når du møter slike folk. De har rett og slett ikke gjort jobben sin – og det må de tåle å høre.
Dessuten må vi kunne forvente – ja, rett og slett kreve – at de har såpass antenner og menneskekunnskap at de vet at det å leve med en alvorlig lidelse i mange år sliter kraftig på både pasient og familie.
Jeg føler med deg, og kjenner at jeg blir kraftig irritert selv også.
- Men surpromp? Nei, det er så visst ingen av oss.
Trøst deg med at uvær renser luften. Kanskje kan det føre noe godt med seg – både det ene og det andre uværet.
Her, hvor jeg bor, er det uvær i natt, men det er ute.
Inne har vi ikke hatt uvær på flere år nå, men det vil jeg hevde at er fordi jeg bøyer meg som et strå i vinden. Viker unna og er fleksibel. Men det har kostet! Det har kostet meg mer enn noen aner. Og det koster stadig. Vet ikke om det var verdt det.
”Gå utenom” sa bøygen i Ibsens Peer Gynt. ”Troll vær deg selv - nok” sa trollene i samme stykke.
Har tenkt mye, men vet ikke hva som er rett og galt.
Så bare stå på, du! La stormene blåse! Få det ut, og rens lufta! Det er kanskje det beste. Men viktigst av alt er at du våger å være deg selv. Da viser du deg som den sterke personen du egentlig er.
Joda, jeg kan nok teorien, men så var det praksis da…..
"Ja, tænke det; ønske det; ville det med, - - men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke" (også fra Peer Gynt)
Takker atter en gang for en tankevekkende blog. Håper den blir obligatorisk lesning for hele helse(u)vesenet!
Takk for perler :)
SvarSlettHar vært i Berlin og tenkt på litt annet...
Neimen ikke lett å være pårørende eller syk i noen tilfeller. Man skulle tro at enkelte leger ikke kan lese annet enn sin egen håndskrift. I alle fall noen ganger.
SvarSlettJeg husker jeg hadde et "møte" med en av samme slaget da vi herjet som verst med leddgikten. Jeg spurte rett ut om vedkommende hadde lest journalen og fikk til svar "Det er jo så mye". Det ble jo det etter hvert. Nå ja. det har ikke bedret seg, ser jeg.
Stå på, du er flink .
Ha en vakker dag :)
Mormor
Takk! Vi har desverre noen slike opplevelser, men denne gangen var den verste og mest skuffende. Fordi vi så instendig ba om å få slippe dette sist vi var der (i november). Innleggelsen var planlagt og da bør de stille forberedt. Jeg er forøvrig bedt om å forfatte hendelsen og sende den til ledelsen...
SlettDet er så synd at det er den svake part som blir skadelidende. Jeg har utallige ganger tenkt på alle dem som ikke har krefter eller ressurser til å si i fra og slåss for sin sak.
Jaja, får gi meg her. Takk for omtanke :)
Fin kveld i mørket;)
Slik kan det lett bli.
SvarSlettOg om man antyder at hele historien foreligger i utallige varianter fra tidligere, hjelper det fint lite.
I alle fall hos noen leger.
Jeg ble så frustrert at jeg spurt en tidligere lege jeg hadde om ved kommende ikke kunne lese.
Det var slett ikke lurt.
Håper det ordner seg :)
Klem :)
Tror slett ikke du er noe surpomp!
SvarSlettForstår godt din frustrasjon og det er en menneskerett å blåse ut innimellom :)
Joda :-)
SvarSlett