Kunstutstilling

Lørdag, ikke så kaldt lenger, far og sønn ser sport mellom host og hark, mor skal på kunstutstilling. En fin dag :)

Når det er så sjelden mor skal på noe evenement blir hun usikker på hva hun skal ha på seg. De vrikkede tankene vrikker. Vrikker og vrir på mer og mindre saklige problemstillinger. For egentlig er det vel været som bestemmer hva man skal ha på seg?

Men i dag skal mor på kunstutstilling. Og det er inne. Likevel, bilturen dit er såpass kald at ull mot hud er lurt. "Ull?", spør de vrikkede tankene. Det kan jo ikke være hvilken som helst ull. For det er ofte ikke hvem som helst som er på slike arrangement. De er kunstinteresserte og vil vise at de er det. Kleskoden er tilstede også der. Det skal helst se ut som man har funnet noe helt tilfeldig, noe som ikke nødvendigvis ser for bra ut.

Hun sloss videre mot vrikkede tanker og tenker at hun vil se bra ut. Bedre enn mange av de som vil vise gjennom kleskode at de vet mye om kunst. Men ikke for bra. Og et smykke til pynt. Det må bli det smykket som en smykkekunstner har laget. Det som ser litt gammelt ut. Selv om det er helt nytt.

Det er litt blått i den sommerfuglen. Ja, hun velger sommerfuglsmykket fordi det krasjer litt med vinteren. Hun vil vise at det er en tanke bak. For de vrikkede tankene tenker det synes...

Men blått er vanskelig. Det er en kald farge. Det må bli v-genseren i ull. Med dongeribukse til. Se der! Det ser jo både avslappet og fint ut! Hun tenker at de fleste vil se at hun ikke er opptatt av hva man har på seg. At hun ser ut som hun er trygg på seg selv.

De normale tankene vet at det kommer mange fine folk på utstillingen. Folk som er hyggelige og fine å prate med. Mange som ikke har slike vrikkede og vanskelige tanker.

Det er bare det at de vrikkede tankene lager kaos i fornuften. Lager tvil og usikkerhet. Og lager et spill for galleriet.

Og ennå har hun ikke valgt sko... Valget mellom fornuft og følelser er krevende.