Uvaner

Uvaner har alle. Jeg har mange.

Den ene må jeg venne meg av med. Etter mangeogførti år. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var da jeg begynte, men jeg har tidlige erindringer om formaninger om å slutte. Slutte å bite på fingrene mine. Jeg biter ikke negler. Jeg biter hud ved neglene. Jepp.

Min datter sa i dag at det er veldig uhygenisk. Omtrent som å slikke doskåla. Jepp.

Da jeg var hos min årlige sjekk hos tannlegen i dag fant han ut at den ene fortanna min nede var litt løs. Men det var ikke på grunn av noen tannkjøttsykdom. Jeg fant ut at jeg måtte fortelle om uvanen min: "Eeh, jeg har den uvanen at jeg biter på fingerene mine og jeg bruker den tanna mye til det.." Sa jeg. Veldig Flau.
"Ja, det kan godt være årsaken", sa han. Gjentakende press mot ei tann gjør den løs. Sa han også. Jeg rødmet sikkert. Men man kan jo bli litt hektisk i kinnene hos tannlegen sånn ellers også. Kanskje la han ikke merke til det.

Han anbefalte meg å prøve å unngå denne bitinga. Jeg var helt ening i at jeg må prøve å slutte med det. Jeg følte meg fryktelig teit. Men det har jeg vel gjort lenge. Jeg har evnen til å se for meg hvordan det ser ut. Jeg gjør det jo ikke bare hjemme.

En dame på førtini, ganske presentabel i tøyet og med et seriøst blikk - gnagende på fingrene. Jepp.

Pappa maste i oppveksten. "Slutt å bit!" Jeg gnagde til jeg blødde. Likevel gikk formaningene inn det ene øret og ut det andre. Pappa bet på fingrene selv. Og da ble eksemplets makt for stor. Jeg har selv svært ofte sagt angående oss foreldre og oppdragelse, "det er ikke hva du sier, det er hva du GJØR som virker"...

Min bedre halvdel fortsatte formaningene. Det var nok litt flauere å høre det av ham. Særlig i begynnelsen. Han har mast i 30 år. Men har det hjulpet?
Når barna ble voksne har også de hengt seg på. "Mamma, du blir så sår!" Og det ble jeg. Og det er jeg.

Jeg merker likevel at en viss motivasjon er til stede nå. Jeg vil slutte med denne uvanen! Kanskje er det sammenligninga med å slikke doskåla jeg må ha i minne. For det kan jeg virkelig ikke tenke meg å gjøre!

Fysj og æsj. Men uff så vanskelig. Jeg skal iallefall vaske fingrene først. Jepp.