Nøysomhet

Kan fort være selvbedrag.

Jeg har en formening om at jeg er født nøysom, oppdratt med nøysomhet som dyd og at jeg har etterlevd dette i voksen alder. Jeg har regsistrert at dette også er i ferd med å bli en trend (noe jeg har skrevet om under Materialist). Mange kvinner sier at de ikke skal kjøpe klær og ting dette året (har ennå ikke registrert noen menn si det samme). Et idealistisk nyttårsforsett, som handler om nøysomhet... Eller kanskje handler det bare om å få oppmerksomhet?

Noe av det som skjer når man blogger er at man blir noe mer oppmerksom rundt det man skriver om. Derfor har jeg også blitt ubehagelig oppmerksom på hva det er jeg bruker penger på i det siste.

Jeg vurderte å gå ut i all offentlighet med kjøpestopp vedrørende personlige ting og ting til huset da jeg så at dette var blitt trendy. Jeg tror ikke jeg påvirkes så veldig av trender egentlig, men de som ser meg utenfra vi helt sikkert fnise høyt og tydelig om jeg annonserer det. Så jeg skal heller skrive litt om selvbedrag.

Jeg trengte ikke akkurat å gjøre det offentlig at jeg skulle bli enda mer nøysom, tenkte jeg. Jeg tenkte, - tenk så fint å kunne si til neste jul, - at "jeg har faktisk ikke kjøpt meg NOE nytt dette året, jeg!" Jeg tenkte også at når (ikke hvis) jeg har greid det, fortjener jeg noe veldig fint på nyåret i 2014 :D

Men så var det realiteten da. Til jul fikk jeg av min bedre halvdel (selv om vi ikke kjøper gaver til hverandre) en konvolutt med penger. Han hadde til og med skrevet "kjøp deg noen du IKKE trenger"... Jeg tenkte at "jaja, jeg kan jo ikke skuffe ham heller!". Så jeg kjøpte meg en tre-fire ting jeg ikke trengte. Det var salg, så pengene rakk langt. Tanken på å spare dem skjøv jeg lengst inne bak glemselen. Det er jo så lenge til jeg skal kjøpe meg noe igjen!

Så satt jeg og leste og googlet på min nye mac en kveld (bursdagsgave). Ettersom jeg er litt kreativt anlagt sveipa jeg innom epla.no. Der var det salg. Tenk, salg på håndarbeide! Oj, tenkte jeg. Kanskje jeg kan finne noen fine gaver? Kanskje jeg allerede nå skal begynne å tenke på julegaver til neste jul? Det er jo fantastisk fornuftig. Som sagt, så gjort. For jeg fant et smykke og et armbånd som var helt nydelig! Det var ikke dyrt heller, selv om ikke akkurat disse var på salg...

Da de kom i posten og jeg fikk sett dem i levende live, var jeg solgt. Og i går hadde jeg på meg smykket. Enda jeg svært sjelden bruker halssmykker. Armbånd derimot, det bruker jeg ofte. Så jeg antar at det kanskje heller ikke blir julegave neste jul. Men jeg har IKKE tatt det i bruk, ennå. Kanskje jeg skal gjemme og glemme det helt til desember? Neeei, - jeg kan jo glemme det helt. Og da er det bortkastede penger.

Velvel, én sprekk (eller fire) så langt.

En annen kveld kom jeg over noe som heter "vippeserum". Dette skal vistnok gi lengre OG fyldigere og til og med litt mørkere vipper etter 30 dager! Mine øyevipper er ganske unnselige uten mascara og nysgjerrigheten var pirret. Produktet var dyrt, så jeg googlet videre og kom til en test. Fant det beste merket (for det må jo virke) og googlet videre etter nettbutikk med rabatter... Vips og tjo og hei! Så er også en slik på veg i posten. Flauheten er ubehagelig tilstede.

Denne idealismen virker akkurat som de gangene jeg har tenkt at et par kilo mindre hadde gjort seg før julebordet. Jeg blir i en slik setting desperat etter alt usunt som måtte finnes i kjøkkenskapene. Jeg tror at et selvpålagt kjøpeforbud virker på samme måte.

Den episoden som til slutt åpnet øynene mine, skjedde i går. Som sagt, jeg har en kreativ side og det er salg på Stoff & Stil for tiden. Min "godtebutikk". Dette handler om hobby, livskvalitet og meningen med livet - så her gjelder ikke kjøpestoppen altså!

Men hva endte jeg opp med? Jotakk, stoff til to bukser og garn til en genser. Garnet var riktignok på salg, men av erfaring er slike prosjekt faretruende, fordi en hel genser er... ja, en HEL genser. Som sjelden blir ferdig. Og stoffet til buksene var selvsagt ikke på salg. Og begge deler ender opp i klær til meg selv.

Jeg tror jeg må slutte å ikke kjøpe.