Materialist

Det er jeg ikke! Mener jeg iallefall selv.

Men jeg har jo fryktelig mange ting, hus, hytter, biler mm... Men styrer de livet mitt? Nehei! Et sted må man bo og to biler trenger vi faktisk også. To hytter trenger vi ikke, men å kunne dra bort av og til er jo godt for sjelen, så ei er iallefall kjekt å ha. Så må vi ha litt klær til forskjellige anledninger, sko av ymse slag. Klær og sko for varme og kalde dager, samt de midt i mellom... Da blir det fort noen plagg. Og lista er lang og lengre enn lengst!

Jeg mener likefullt at tingene ikke styrer livet mitt. Men jeg blir glad for blomster i en vase og litt pynt og lys på bordet. Uff. Og en god bok (kan lånes, men jeg er medlem av bokklubben og fristes nok veldig ofte til å bare la bøker dumpe ned i postkassa sammen med en faktura...). Alt dette er jo ting. Likevel...

Nei, jeg greier ikke helt å innrømme at jeg er en materialist. Jeg vil ikke være det. Men kunne jeg greid meg med veldig lite? Det kommer nok an på omstendighetene. Jeg innbiller meg at jeg er av den menesketypen som kunne greid meg uten alle disse tingene vi omgir oss med. Jeg tror jeg skulle greid å få det hyggelig rundt meg med lite. Klær kan redesignes (som det heter i dag. Syes om, sa vi før.), mat kan lages enkelt og sikkert rimelig. Et hus trenger ikke være så stort, men vi trenger tak og vegger her til lands.

Brukte møbler og klær er en trend i tiden. Men har vi mindre av den grunn? Jeg er litt i tvil. Tanken er selvsagt bra og kanskje vil det bli større fokus på hvordan vi lever framover. Vi kan jo ikke fortsette dette ræset med bruk og kast, og kjøpefesten er vel langt ute i nachspielet... Man har allerede fått nok.

Idealist kan man være i hodet, men det er ikke lett å unngå å være materialist i virkeligheten. Jeg skriver dette på min splitter nye macbook, forresten. Men jeg måtte ha ny, for jeg kom meg ikke på nettbanken på den gamle.

Slik er livet. Brutalt materialistisk.

http://www.youtube.com/watch?v=C-GFqhCq2HA